Jeg fant jeg fant - hva fant jeg nå?

Fjorten elever i 5. klasse ved Miland skole oppdaget at noen knuste porselensbiter de fant i et skogholt ved skolen ble et spennende forskningsprosjekt.

skog barskog lite

Av 5. klasse ved Miland skole i Telemark, 2000.

Prosjektet går gjennom store deler av skoleåret, og knyttes i første rekke opp til kunst- og håndverksfaget. I perioder bruker elevene bare én time per uke, i lengre perioder opptil fire timer per uke. Deler av prosjektet går i norsktimer, og i arbeid med tekstbehandling og IT.

De 14 elevene i 5. klasse ved Miland skole er på ekskursjon i skogen like ved skolen. En av elevene graver litt i jorda, og finner en rekke knuste biter. Elevene tar bitene med seg til skolen, vasker disse og ser nærmere på dem. Det viser seg å være knust porselen. De begynner å lure: Hvordan har porselenet kommet dit? Hvor gammelt er det?

De har sine teorier: Kanskje har det vært en søppelhaug der? Kanskje er det så gammelt som 50 år?

De bestemmer seg for å undersøke dette nærmere. Aller først drar de tilbake til funnstedet og graver fram mer porselen. De skriver: "Denne gangen er det mer spennende enn første gangen fordi nå vet vi hva vi leter etter". De graver en meter ned i bakken; alle graver og blir møkkete, og tilbake i klasserommet tømmer de hele fangsten i store vaskebaljer. De vasker, tørker og sorterer det de har funnet, og de limer sammen biter som passer sammen.

Vel ferdige med registreringen har de 72 forskjellige mønster, typer og ting. Her er biter fra nisseservise og mønster av strå. Noe kjenner de igjen fra serviser hjemmefra eller hos besteforeldre. Her er stempel fra både hjemlige trakter, og fra England og Nederland.

De legger en plan for den videre undersøkelsen: Flere av stemplene under noen av bitene burde la seg identifisere. De vil høre med naboene om dette har vært en søppelplass, hvor gammel den er og hvem som har brukt den. De vil dessuten prøve å få tak i en som er ekspert på porselen, besøke fabrikken Porsgrunn Porselen og undersøke ved Bymuseet. Kanskje må de også kontakte noen i England og Nederland.

Forskningen er i gang!

De finner raskt ut at funnstedet har vært søppelplass, men man sluttet å bruke det i 1960. Elevene grupperer seg og tar med noen biter hver og går på besøk til besteforeldre og andre eldre mennesker. Denne aktiviteten fører til utstrakt kjennskap til porselen i de tusen hjem. De gjør flere identifiseringer på denne måten. En av koppene er identisk med en kopp som Kongen har drukket av (Olav eller Haakon – de er ikke helt sikre…). En av dem de besøker har nemlig hatt en mor som arbeidet på en båt der Kongen en gang drakk kaffe, en kaffekopp som denne moren sørget for å sikre seg.

En av bitene viser seg å stamme fra et reklameskilt. Dette sporer elevene til en gammel bokhandel i Rjukan. Dette skiltet viser seg å være fra før 1930, før det ble satt opp lysskilt.

De tar kontakt med den engelske og nederlandske ambassaden, som hjelper dem nærmere en løsningen omkring bitene med de utenlandske stemplene. Og svar får de! Gjennom den nederlandske ambassaden får de kontakt med fabrikken Sphinx. Det viser seg at stempelet de har funnet bakpå den ene biten, ble brukt mellom 1863 og 1955.

Under besøket ved Porsgrunn Porselen blir de guidet rundt. De får ikke ta bilder, derfor tegner de det de ser. Noen av bitene blir identifisert fra porselen som er blitt produsert ved Porsgrunn Porselen så tidlig som i 1905. De lærer også litt om fabrikkdrift, helt tilbake til den tiden da arbeiderne tjente 2 kroner i timen. De lærer dessuten om hvordan porselen opprinnelig kom fra Kina, og hvordan en maskin ved porselensfabrikken lager nærmere 8000 tallerkener i løpet av en 7-timers dag.

Til Bymuseet i Porsgrunn har de med seg 30 uidentifiserte porselensbiter. En porselensekspert studerer disse nøye, og kan fortelle at den ene biten stammer fra et spesielt barneservise fra 1905. Nissebiten blir også identifisert under dette besøket: De blir fortalt at denne stammer fra et krus fra 1915. Det var datteren til fabrikkeieren som hadde tegnet nissemønsteret. Hun het Sigrid Raklev og var 14 år da hun tegnet det, og var nylig død – 107 år gammel. Hvis kruset hadde vært helt, ville det være verdt nærmere 1000 kroner!

I oppsummeringen skriver elevene: Det så ut som et kjedelig prosjekt. Så snart vi reiste ned og gravde, da ble det morsomt! De skriver også at de har funnet svar på mange av spørsmålene rundt porselenet, men at det ser ut til å forbli et mysterium hvordan alt porselenet havnet på søppelfyllingene og hvem som eide det. Kanskje hadde noen kastet porselenet i raseri?