Insektsommer

Bzzzzz…suummmm… Insektene har for lengst meldt sin ankomst fra sin lange vintersøvn. Til irritasjon, fascinasjon og overtro – og til stor glede for forskere!

15. aug 2004 23:00

Flue, insekt, øyneFoto: Interaktiv MultimediaLike sikkert som sola og varmen kommer om våren, melder insektene sin ankomst: Surrende fluer, veps og mygg og kravlende larver, biller og maur. Horder som flyr, kravler, åler og kryper overalt. Insektene ser nesten ut til å tåle alt og være i stand til å leve hvor det måtte være! Men det er én ting de ikke greier, det er kulda.

Her i det kalde nord er insektlivet ganske sparsomt sammenliknet med andre, varmere land. Og insektene ser du stort sett bare halve året. Om vinteren glemmer vi nesten at de finnes, helt til vårsola titter fram i vinduskarmen og vi en dag hører den velkjente surringen i solveggen.

I dvale

Insektkroppen klarer ikke å produsere varme selv, slik kroppen vår gjør. Insektene må ta varmen fra omgivelsene, og når omgivelsene er kalde, stopper alt inni kroppenå virke. Kroppen trenger varme for at musklene, nervene, blodet og alt det andre skal fungere. Om vinteren tar derfor insektene pause, kanskje med unntak av en enslig surrende flue i vinduskarmen på loftet eller en liten vintermyggsverm svevende ved hjørnet av uthuset.

Insektene graver seg ned i jorda, kryper inn i sprekker og huler eller åler seg innunder steiner og overvintrer der, hvor det er frostfritt. Enten som egg, larve, puppe eller voksent insekt.

Trekk-sommerfugler

Visste du at noen sommerfugler trekker hundrevis eller tusenvis av kilometer sørover, slik som trekkfuglene, for å unnslippe kulda? Andre insekter har “frostvæske” i kroppen – et stoff som gjør at kroppsvæskene deres ikke fryser selv om det er noen kuldegrader ute. Snøloppa holder faktisk til oppå snøen og lever av pollen og andre partikler som er blåst dit!

Bortsett fra at de fleste ikke tåler kulde, er insektene fantastisk vellykkede skapninger. Det finnes flere ulike arter blant insektene i verden enn i noen annen dyregruppe vi kjenner til. Men hvordan kan det ha seg at disse småkrypene er så godt egnet for livet her på jorda?

Skjelett utenpå

Hemmeligheten må ligge i måten de er bygd opp på. Insektene har skjelettet sitt utenpå – det harde ytterskallet beskytter dem mot slag og støt og hindrer at de tørker ut. De følsomme antennene, lukte- og hørselsorganene og de sammensatte fasettøynene registrerer det som skjer rundt dem. Og kanskje viktigst av alt: De har vinger som kan frakte dem til steder de aldri ville ha nådd til fots.

Viktigst på jorda

Disse flygende hordene er overalt – til glede for mange, og til plage for noen. De inntar alle slags roller i naturen. Det finnes insekter som er jegere, planteetere, altetere, åtseletere, møkketere, detritusetere (som eter råtnende plantemasse) og snyltere. Insektene er kanskje de viktigste dyrene som finnes her på jorda. Tenk bare på hvor mange andre dyr som lever av insekter – fugler, fisker, øgler og frosker, og mange pattedyr. For ikke å si at insektene spiser hverandre! Uten insekter ville også mange planteslag dø ut, for det er insektene som bestøver mange av blomsterplantene. Slik sett er insektene veldig nyttige.

Til plage

Insekter står også for store skader og plager. Bladlus og andre plantesugere suger livskraften ut av planter og gjør dem forkrøplede. Biller slår seg til i korn og poteter og ødelegger avlinger. Grashoppesvermer vandrer over store områder og legger alt øde etter seg. Klegg, bremser og snyltevepser bruker andre dyr som “rugekasser” til å klekke ut eggene sine i. Maur, melbiller og kakerlakker invaderer huset og setter bo i matskapet. Fluer surrer rundt middagsbordet, legger egg på matrestene og skiter på vinduene. Mygg gjør det surt for oss om sommerkvelden og sprer sykdommer.

Myter og overtro

Mange insekter gjør så stor skade at folk har sett på dem som rene naturkatastrofer. Det er ikke rart at folk før i tiden hadde mange rare forestillinger om insekter og knyttet mange myter og mye overtro til dem. I Det gamle Egypt ble skarabiden (en bille beslektet med tordivelen) ansett for å være et hellig dyr, den symboliserte evig liv. Den lever nemlig av møkk, og er en av naturens resirkulerere. Den skaper nytt liv av andres avfall!

Tikk-takk . . .

Det var også mange myter omkring insekter som lager lyder. Dødningeuret, en bille som borer i treverk, lager tikkelyder for å lokke til seg maker. Før i tiden tok folk det som et varsel. Da dødningeuret tikket i veggen en stille nattetime, skulle noen i huset dø. Det samme var tilfelle da kakerlakken pep.

Smertestillende?

Folk hadde også mange forestillinger om hvordan insekter kunne brukes i legekunsten. Før i tiden, da de ikke hadde tannleger, var nok tannverk en fæl plage. Tannverk kunne lindres ved å gni en knust flue eller tordivel på tannkjøttet eller verketanna. På 1700-tallet mente folk at man kunne kurere malaria ved å bære en grashoppe, litt rugbrød og salt i en pose innpå kroppen i ni døgn og deretter kaste den i rennende vann. Et barn med engelsk syke kunne kureres ved å legge litt av barnets negler og hår i ei maurtue; sykdommen ville gå tilbake etter hvert som maurene spiste opp neglene og håret.

Hjelp for forskere

Nå for tiden bruker folk ikke fullt så direkte metoder, men insektene er fremdeles til stor hjelp innen medisin og annen forskning. Bananfluer (en liten, sped fluetype) har vært mye brukt i genetisk forskning og har gitt oss kunnskap om arvestoff, om hvordan arvestoffet er sammensatt og hvordan ulike egenskaper nedarves. Disse fluene har veldig enkelt og oversiktelig arvestoff, og de kan formere seg veldig raskt. Derfor egner de seg veldig godt til å studere hvordan arvestoffet fungerer.

Naturforskning

Noe annet insekter egner seg godt til, er naturforskning. Økologer, de som studerer samspillet i naturen, er spesielt glade i insekter, siden insektene er små og lette å ha med å gjøre, og lette å observere og telle. Dette gjør at økologene lett kan holde oversikt med hvor mange insekter av forskjellige slag som lever i et område, og hvordan dette forandrer seg når miljøet forandres. For eksempel på grunn av forurensning eller når nye arter kommer til. De er også så små at de lett kan tas med inn i laboratoriet, hvor de kan forskes på under kontrollerte forhold. Slike insektforsøk kan fortelle oss mye om hvordan forholdet mellom forskjellige dyreslag og mellom dyr og miljø fungerer i naturen.

Biologisk våpen

Naturforskning har også ført til at insekter er tatt i bruk nærmest som våpen i “biologisk krigføring”, i stedet for å sprøyte med giftstoffer. Forskere har begynt å sette ut marihøner, snylteveps og andre rovinsekter som eter opp eller dreper skadeinsekter. I USA og Canada tyr forskere til europeiske biller som våpen mot planten kattehale. De har sluppet ut fire forskjellige billearter som lever av planten kattehale. Kattehale er spredt til Nord-Amerika fra Europa og er blitt et ugras som “kveler” den naturlige vegetasjonen som mange dyr trenger for å overleve. Nå gjenstår det bare å se om billene virkelig tar kål på ugangsplantene.

Samarbeid

Biologisk bekjempelse av skadedyr er et eksempel på at insekter og mennesker kan samarbeide til felles nytte. La oss glede oss over den store nytten vi og alle andre skapninger på kloden har av insektene, og forundre og glede oss over deres spennende, mangesidige liv.

Publisert i Nysgjerrigper 3, 1998