Hvorfor samler skogsmaur kvae på tua?

De tre elevene i 7. klasse ved Svullrya skole lurte på hvorfor enkelte maur samler kvae på tuene sine - mens andre ikke gjør det. For forskningen vant de 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2004.

Maurprosjekt

Av tre elever i 7. klasse ved Svullrya skole. Vinner av 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2004.

Dette lurer jeg på!

På Finnskogen finnes det mange områder der det er mye skogsmaur. På turer i skog og mark har elevene ofte sett at noen av maurtuene er dekket av kvae, andre ikke. Hvorfor, lurer guttene.

Hvorfor er det slik?

Hypoteser:

1. Maur bruker kvae til mat

2. Maur bruker kvae til byggemateriale

3. Maur bruker kvae til desinfeksjon av tua

4. Kvae holder rovdyr unna

5. Kvae beskytter tua mot fuktighet og kulde, og holder på varmen

6. Fenomenet har skjedd i nyere tid – har med forurensning eller liknende å gjøre

7. Mauren bruker kvaen til forsvar mot annen maur

Legg en plan for undersøkelsen!

Elevene vil gå systematisk til verks for å belyse alle hypotesene. De ønsker å undersøke på, i og rundt mange maurtuer i ett felt i skogen, og kontrollere opplysningene i tre kontrollfelt. Til sammen er det snakk om en rekke maurtuer.

De må også forske på hvilke typer maur de finner i hver maurtue. For å bestemme dette trenger de mikroskop og stereolupe. De søker derfor om støtte fra Nysgjerrigper-fondet, en lokal bank, skogetaten i kommunen og et fond for barne- og ungdomsaktiviteter. Guttene får penger fra alle slik at de kan kjøpe utstyret de trenger uten å belaste skolens ”skrøpelige budsjett”, som de skriver i rapporten sin. Før de går ut i ”felten”, leser de nøye om maur og maurtuer i bøker og på Internett.

De vil også innhente diverse opplysninger hos tømmerarbeidere som har arbeidet i skogen i mange, mange år. Dette gjør de gjennom et spørreskjema.

Ut for å finne opplysninger!

Elevene sjekker ut en mengde maurtuer i fire forskjellige felt som de måler og undersøker nærmere. Opplysningene tegner de inn på et detaljert kart. De tar temperatur, sjekker etter kvae på toppen av og inni tua, bestemmer maur- og skogtype. I hver tue tar de 15–20 maurprøver som de putter på glass. Svarene setter de opp i oversiktlige tabeller. Registreringen gjør det mulig å se etter sammenheng mellom kvae på tuen og andre faktorer som alder på skogen, størrelse på tuen, maurtype osv.

Dette har jeg funnet ut!

De eneste sammenhengene de finner mellom kvae på tuen og de øvrige målingene, er at det er mye kvae der det er gammel skog. Størrelsen på tuene, temperatur i tuen og maurtype har ikke noe å si på mengden av kvae i tuen. Det virker derimot som at mauren bruker materialet som er lettest tilgjengelig når den bygger tuen. Guttene blir sikrere på teorien blir guttene da de observerer en tue som er helt hvit av småstein. Denne tuen ligger plassert rett ved en skogsvei gruset med fin grus – og i en furuskog der det er lite kvae på trærne. Dette blir dermed konklusjonen deres.

De forskjellige hypotesene er for øvrig blitt belyst slik:

1. Maur bruker kvae til mat: Gjennom skriftlige kilder finner de ut at kvae er det samme som harpiks, en slags stivnet olje fra treet. Det kan ikke være mat. (Guttene finner for øvrig ut at den viktigste maten er ekskrementer fra bladlus.)

2. Maur bruker kvae som byggemateriale: Maur bruker kvae på samme måte som stein – dvs. som byggemateriale. Der det er mye gammel granskog, er det også mye kvae i tua. Hypotesen står som nevnt ovenfor igjen som mest styrket i hele forskningsoppgaven.

3. Maur bruker kvae til desinfeksjon av tua: Kvae kan virke desinfiserende, men opplysningene de samler inn, styrker ikke hypotesen godt nok. Men det kan virke som mauren bruker kvaen til annet enn byggemateriale.

4. Kvae holder rovdyr unna: Heller ikke denne hypotesen er styrket. Samtidig har de ikke kommet over tuer der bjørn har rotet i, så de vet ikke helt.

5. Kvae beskytter tua mot fuktighet og kulde, og holder på varmen: De tror ikke kvaen kan ha en slik virkning etter å ha studert og lest om maurtuer. Alle tuer er konstruert slik at vann renner av. Det er derfor usannsynlig at kvaen har en slik funksjon.

6. Fenomenet har skjedd i nyere tid:Spørreundersøkelsen blant skogsarbeidere viser at det også var kvae på tuene for lenge siden. Ingen har lagt merke til særlige endringer gjennom flere tiår. I en bok elevene kommer over, skrevet i 1891, nevnes det også kvae på flere av ”deres” tuer.

7. Mauren bruker kvaen til forsvar mot annen maur: Studier i bøker om maurens liv viser at dette er en lite sannsynlig hypotese.

Fortell til andre!

Guttene lager en kort og oversiktlig rapport med mange vedlegg. De vinner 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2004, og blir 5000 kroner rikere.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.