Hvorfor er det saltvann i Oslofjorden (ved Tronvik) og ikke i Vansjø?

Ved Tronvik tar Oslofjorden en avstikker inn til Vansjø. Det ser ut som sjøen ligger på samme høydenivå som fjorden. Likevel er det ferskvann her, mens Oslofjorden er salt. Fjerdeklassene ved Refsnes skole i Moss undrer seg om hvorfor det er slik.

Havbunn, vann, sjø, hav

Av 4A og 4B ved Refsnes skole i Moss 2001.

De setter opp hypoteser gjennom en diskusjon i klassene, blant annet disse:

- Kanskje det ligger en saltbøsse på bunnen? (Noen elever har hørt om en slik saltbøsse på Barne-TV).

- Kanskje det var en stor båt, fullastet med salt som sank en gang i tiden?

- Kanskje det har noe med skyene og gjøre?

- Kanskje det har noe med fisk, planter, tang, steiner og skjell i saltvann å gjøre?

- Kanskje det er en sperre mellom Oslofjorden og Vansjø?

- Kanskje saltet kommer fra fjellet?

Kreativiteten er stor rundt aktiviteter som kan belyse hypotesene. De arbeider stort sett med én hypotese av gangen, og først ut er hypotesen om at det ligger en saltbøsse på bunnen av sjøen. De bestemmer seg for å kontakte en dykker for å spørre om han eller hun har sett noe slikt. Hvis ikke, kanskje det fins en dykker som vil dykke ned for å se etter for dem? De vil skrive til NRK for å spørre om dette kan stemme, eller om TV-programmet bare var fantasi. Elevene vil også gjøre et forsøk i et ferskvannsakvarium – putte en saltbøsse nedi og se om vannet blir salt.

Elevene skriver til flere dykkere, og får svar fra de fleste av disse. Ingen har sett noe til en saltbøsse! Et par dykkere takker ja til å komme på besøk, for å jakte etter saltbøssen. Jublende glade, sender de brev til lokalavisen og NRKs distriktskontor for å informere om den spesielle ekskursjonen. Lokalavisen stiller opp, og dykkerne starter jakten. Disse kommer tomhendte opp, i hvert fall hva gjelder saltbøsser. Men dykkerne har med seg andre ting, og elevene lærer mye om hva som skjuler seg på havets bunn. Og når de først er kommet til fjorden, smaker de på vannet. Tilbake på skolen gjennomfører de eksperimentet med saltbøsse i akvarium, men vannet blir ikke særlig salt, på langt nær så salt som det de smakte i Oslofjorden. Hypotesen om saltbøssen forkastes.

Før de går videre med neste hypotese, sender de takkebrev til dykkerne og lokalavisa, som skrev en stor reportasje.

Kanskje det var en stor båt, fullastet med salt som sank en gang i tiden? For å belyse dette, fyller de på nytt vann i akvariet, bygger en båt av Lego, setter denne på vannet og laster den med salt. Båten tipper og alt saltet renner ut i vannet. Men vannet blir ikke særlig salt, så det var nok ikke på denne måten at vannet i Oslofjorden er blitt salt.

Kanskje det går en sperre mellom Oslofjorden og Vansjø? De skriver brev til kommunen, drar på tur og skriver til et par fabrikker i området. De får svar, og finner ut at det er en demning i området. Men når det blir mye vann i Vansjø, åpnes demningen. I brevet fra kommunen står det at Vansjø ligger 25 meter over havet. De er på sporet av noe!

Men hvorfor blir egentlig havet salt? Før de trekker en konklusjon ønsker de å sjekke ut om det kan være fisk, planter, tang, steiner eller skjell som gjør saltvannet salt. Elevene drar på ekskursjon: Går ned på stranden, samler steiner, litt sand, tang og en fisk som de selv fisker. I klasserommet heller de saltvann i et akvarium og vann fra springen i et annet. Etterpå tar de alle steinene og alt det andre i det akvariet med springvannet. De venter en dag og smaker på vannet. Det smaker ikke salt. Det er altså verken fisk, tang, sand eller steiner som gjør havet salt.

På dette stadiet i prosjektet, råder lærerne til et temaarbeid rundt skriftlige kilder. I Barnas første leksikon finner de svaret om at elver og regnvann skyller saltholdige mineraler fra land og ut i havet. Alt i alt har elevene gjennomført et morsomt og aktiviserende prosjekt.