Hvorfor er det så lite gråspurv i Sætveithagen?
Andreklassingene ved Jondal skule i Hardanger har oppdaget at gråspurven oppholder seg på visse geografiske steder. Nysgjerrigper-prosjektet ga flere mulige svar på hvorfor spurven holder seg til faste steder.
Av 2.klasse ved Jondal skule 1998
Dette lurer jeg på!
Prosjektspørsmålet dukker opp i løpet av et temaarbeid om fugler. Elevene har veldig mange spørsmål om fugler. De fleste spørsmålene kan besvares gjennom tilgjengelig litteratur. Ett av spørsmålene fra nærmiljøet finnes det ingen nærliggende forklaring på: Noen har hørt at det ikke er gråspurv i Sætveithagen, noe de finner veldig rart. Det er nemlig mye spurv i Jondal sentrum. Hvorfor er det slik? Dette vil vi finne ut av!
Hvorfor er det slik?
Temaarbeidet har gitt dem mye bakgrunnskunnskap. 2.klassingene stiller dermed følgende hypoteser:
- Vær- og temperaturforskjeller
- Spurven liker seg bedre der det er flere folk
- Spurven liker lukten bedre i Jondal
- Spurven liker ikke så tett skog som den i Sætveithagen
- Det er flere plasser å lage reir i Jondal
- Mer og bedre mat i Jondal – folk tar bedre vare på fuglen her
Legg en plan for undersøkelsen
Læreren velger å dele klassen i grupper. Først må de sørge for at de har tilstrekkelig kunnskap om gråspurven. Hvor liker den seg? Hva spiser den?
Deretter bestemmer de seg for å spørre seg litt fram både i Jondal og i Sætveithagen. De vil skrive brev til noen som kan mye om gråspurven. De vil også ut på tur for å observere!
Ut for å hente opplysninger!
På skolen setter de opp spørsmål som de stiller blant folk i Jondal og i Sætveithagen. Har folk fuglebrett? Mater de fuglene? Hva slags mat? Hvor ofte?
Hvem kan vite noe om gråspurven? Elevene skriver brev til Norsk ornitologisk forening. De er heldige og får svar. I brevet står det at spurven mangler i mange nybygde strøk. Mangel på reirplasser kan også være en forklaring. Det er også lettere for skjæra å få tak i ungene i nyere hus.
Noen i klassen kjenner en eldre mann som kan mye om fulger. Han stiller gjerne opp i klassen, og forteller at det kan ta lang tid før gråspurven slår seg til i nye byggefelt.
Elevene føler de er på spor av noe og må derfor undersøke arkitekturen i Sætveithagen. Ut på tur med kamera og speidende blikk! I Sætveithagen er mange hus uegnet for reirbygging. I Jondal sentrum oppdager de derimot at det er mange gamle hus; arkitekturen er helt annerledes, og husene har mange hull og reirmuligheter.
Dette har jeg funnet ut!
Elevene har bekreftet hypotesen om at gråspurven har flere og bedre plasser å bygge reir på i Jondal sentrum. De har ikke fått prøvd ut alle hypotesene, og ser nå at ikke alle hypotesene var like sannsynlige. Viktigst er det at prosjektarbeidet førte dem på riktig spor, og at de har funnet årsaken til det de lurte på.
Fortell til andre!
Elevene lager en pen rapport hvor de forteller om prosjektet, legger ved brev, tegninger og ikke minst bilder av husene. Under bildene er det med sirlig skrift skrevet kommentarer som: “Ein stygg plass å bygge reir” og “Her er det umulig å bygge reir”.
Relaterte artikler
- Konsentrasjon - en evig utfordring (30.08.2019)
- Hvorfor er folk sure på t-bane, trikk og buss? (06.11.2018)
- Hvorfor slutter reflekser å virke? (29.10.2018)
- Hvorfor smiler vi? (27.09.2018)
- Hvorfor lukter det så rart hjemme hos gamle folk? (13.09.2018)
- Se alle vinnere i Nysgjerrigper-konkurransen 2018 (09.05.2018)
- Se alle vinnerne i Nysgjerrigper-konkurransen 2017 (21.08.2017)
- Hvor går grensen før folk reagerer på stygt språkb ... (26.07.2017)
- Hvorfor flyter noen ting, mens andre ting synker? (03.07.2017)
- Hvorfor blir knekkebrød myke i matboksen? (21.04.2016)
- Kvifor lar kvitveisen seg farge blå, men ikkje rau ... (21.04.2016)
- Hvorfor snakker mange barn i Uvdal annerledes enn ... (20.04.2016)
- Hva kan vi gjøre for at frukt og grønnsaker ikke s ... (20.04.2016)
- Hvorfor kaster vi så mye mat? (20.04.2016)
- Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? (20.04.2016)
- Hvorfor drømmer vi forskjellig, og hvorfor husker ... (18.04.2016)
- Hva spiser vi til middag og har det endret seg de ... (18.04.2016)
- Hvor farlig er egentlig bamsen min? (18.04.2016)
- Leker gutter mest med gutter og jenter mest med je ... (18.04.2016)
- Hvorfor beveger vi armene når vi går? (18.04.2016)
- Flere relaterte artikler