Hvorfor er bæsjen brun?

Hvorfor er bæsjen egentlig brun? Det har 1. klasse ved Neverdal skole i Nordland forsket på og vunnet 5000 kroner i Årets Nysgjerrigper.

Neverdal skole/ Årets Nysgjerrigper 2006 Av 1. klasse ved Neverdal skole i Meløy i Nordland. Vinnere av 3. pris på småskoletrinnet i Årets Nysgjerrigper 2006.

Dette lurer jeg på!

Hvorfor er bæsjen brun når det er mange farger i maten? Hvor blir det av fargene fra maten vi spiser?

Hvorfor er det slik?

Bæsjen er brun fordi:

1) Maten blir blandet i nederste del av magen med annen mat. (Det er sannsynlig fordi når de blander farger i maleskrinet så blir det ofte brunt til slutt.)

2) Det er en brunfarge i magen. Maten får ny farge i magen.

3) Fargene som er i maten blir igjen i magesekken.

4) Det er basiller som lager brunfargen.

Legg en plan for undersøkelsen!

Noen har hørt om en doktor på Nordlandssykehuset i Bodø som har samlet bæsjeprøver hos mange mennesker. De ønsker å reise til ham, og skriver derfor et brev.

Bæsjen er brun også hos mange dyr. De bor nær flere gårdsbruk, og regner med at de kan dra på ekskursjon hit.

De må selvsagt også sjekke egen bæsj for å finne ut om all bæsj er brun. Elevene tror også det er lurt å spise og blande forskjellig mat for å se om det gir ulike resultater. Og så må de lese i bøker.

Ut for å hente opplysninger!

En av elevene ringer til to gårder i nærheten, forteller han er nysgjerrigper og alle elevene inviteres på besøk. Det ene stedet er det 3900 høner og mange sauer. Hønene har brun bæsj som blir hardere med årene. Sauebæsjen er små, svarte perler. Den kan få grønn bæsj om våren like etter at de starter å spise masse grønt gress.

På gårdsbesøk nummer to har bonden lagt ulik bæsj fra forskjellige dyr og de får gjette. De får også vite at grisen har nesten lik måte å behandle maten på som mennesket.

I løpet av forskningsperioden utfører de mange forsøk. Ett eksperiment er å prøve brunfarge i middagsblandingen. De merker lite forskjell på bæsjen. Men etter en blåbærfest, merker de tydelig fargeforskjell! En lillesøster får dessuten grønn bæsj selv om hun ikke har spist gress. Det samme gjør en av guttene etter at han har forspist seg på honning. De blander dessuten ulik mat sammen i en kjøkkenmaskin. Noen mikser får gulaktig farge, andre rosafarge.

På sykehuset i Bodø får de se et skap med 800 bæsjeprøver. Legen forklarer dem hva som skjer med maten i kroppen og om organene inni kroppen. Det er vanskelig å forstå. Men de husker navn som tolvfingertarmen, lever, bukspyttkjertel og galleblæren også etter at de kommer hjem fra sykehusbesøket.

Dette har jeg funnet ut!

Fargestoffene fra maten vi spiser blir med gjennom tarmen, men forsvinner på grunn av alt som skjer med den på veien. Det er gallefargene som gjør bæsjen brun. Brunfargen kommer fra et stoff i gallen som stammer fra blodet. Men noe mat har så sterkt skall at det ikke løses opp gjennom kroppen, for eksempel linfrø, tyttebær og mais. Heller ikke gress og stein klarer kroppen å løse opp.

Fortell til andre!

I kunst og håndverkklassen lager de Lotta – en figur som viser bæsjens ferd gjennom kroppen. Presentasjonen av prosjektet gjør de på data og bruker nysgjerrigpermetoden.no som verktøy. De får også et stort oppslag om arbeidet sitt i Avisen Nordland. Når de presenterer arbeidet sitt for elevene i 2. klasse, viser det seg at de selv kan mye mer om kroppen enn fadderne sine.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.