Hvorfor døde så mange unger i Bodø før?

Prosjektet har sin bakgrunn i at Nordlandsmuseet ønsker å gjøre gjenstandssamlingen sin mer tilgjengelig for skolene. De historiske gjenstandene gjør at elevene blir kjent med hjembyen på en annen måte.

Logo nordlandsmuseet

Av 4A og 4B ved Støver skole i Bodø 2000

Dette lurer jeg på!

Nordlandsmuseet inviterer 4A og 4B ved Støver skole i Bodø til å lage prosjekt rundt gjenstandene. Lærerne til klassene tar utgangspunkt i at helse står oppført som tema for klassetrinnet i L97. De velger å arbeide etter Nysgjerrigpers arbeidsmetode, og for å få frem undringen hos barna, stiller de ut fem av gjenstandene de har fått låne fra museet.

Gjenstandene står på utstilling i klasserommet i noen dager for å pirre barnas nysgjerrighet. Hva er dette for noe og hvor kommer gjenstandene fra? Når dagen er kommet for å diskutere gjenstandene, er tre av dem lett gjenkjennelige, mens to er ukjent. Det kommer mange fantasifulle forslag, men de kommer ikke til bunns uten ”profesjonell” hjelp. Dette vil barna finne ut av!

Samtidig knytter de arbeidet rundt helse før i tiden, og når de setter seg inn i stoff om dette dukker spørsmålet om hvorfor så mange barn døde i Bodø før i tiden.

Hvorfor er det slik?

Elevene setter opp mange hypoteser rundt hva som kunne være årsaken til at så mange døde før i tiden:

- Det var ikke så mange medisiner oppfunnet.

- Kanskje de opererte med for store kniver og for dårlig operasjonsutstyr.

- De fikk ikke Møllers tran!

- Dårlig hygiene – de vasket seg ikke skikkelig.

- Man manglet vaksiner og rent vann

- Kanskje de ikke forstod at sykdommen var farlig og at de trodde at det var ' myggstikk eller fregner?

Legg en plan for undersøkelsen:

Planen inkluderer brev til personer og institusjoner, kontakt med fagfolk, intervju og spørreundersøkelser. De ønsker dessuten å bruke Nordlandsmuseet aktivt.

Ut for å hente opplysninger

Elevene søker hjelp hos tanter og onkler, besteforeldre, sykehus, bibliotek, helsesøster, Høgskolen i Bodø og til Nordlandsmuseet. Samtidig lager de en undersøkelse om barnesykdommer før og nå. Foreldre, besteforeldre og ungene selv deltar i undersøkelsen.

Gjennom kontakten de søker får de god kontakt med en pensjonert sykepleier, Åge Johansen, som er med på å identifisere de to ukjente gjenstandene. Spesielt interessant blir det når han forteller at den ene av gjenstandene er en spytteflaske for tuberkuløse. En oldemor kommer også på besøk. Hun forteller om oppveksten sin og svarer på spørsmål om gamle dager. Det legges inn temaarbeid og fordypning der det trengs; blant annet om sykdommer (tuberkulose og spanskesyken), samt begreper som for eksempel immunforsvar, virus og bakterier.

Gjennom prosjektet har de et nært samarbeid med Nordlandsmuseet. De må stadig gå nye veier for å hente opplysninger. Til og med skillingsviser kommer de innom – disse får sin renessanse av de unge forskerne. I en periode er den gamle skillingsvisen om den lille piken ”I en sal på hospitalet” elevenes favorittsang!

Dette har vi funnet ut!

Mot slutten av prosjektet vurderer elevene informasjonen de har samlet inn opp mot hypotesene. Noen hypoteser blir forkastet, mens hypoteser som at ”de fikk ikke vaksine før”, ”det var ikke så mange medisiner oppfunnet” og ”det kunne være vanskelig å få tak i jordmor og doktor” ble styrket gjennom prosjektet.

Fortell til andre!

Elevene var svært kreative i forhold til formidling til andre. De brukte mange og varierte presentasjonsformer. Arbeidet ble til forestillinger, blant annet for lærerstudenter, og de fikk mye avisomtale underveis (Nordland Framtid og Nordlandsposten).

Prosjektet er lagt ut på Internett under Nordlandsmuseets nettsted.