Hvorfor blinker stjernene?

På en klar natt kan du se opptil 8000 stjerner på himmelen. Ser du etter, vil du legge merke til at nesten alle stjernene blinker. Vi gir deg svaret på fenomenet.

Planet, universet, stjerner

Ser du ekstra nøye på noen av de største og lyseste "stjernene", vil du imidlertid oppdage at de ikke blinker, men skinner jevnt. De er ikke stjerner i det hele tatt, men planeter i vårt eget solsystem. Forskjellen ligger i avstanden fra Jorda.

Langt borte

Grunnen til at stjernene blinker er at de er så langt borte. Med unntak av Sola, er alle stjernene vi ser så langt borte at de er som knappenålshoder på kveldshimmelen. Etter en lang reise gjennom verdensrommet, når lyset fra stjernene fram til Jorda som et smalt, smalt lysbånd. Og før lyset treffer øyet vårt, må det gå gjennom jordatmosfæren.

Jordatmosfæren består av flere luftlag med ulik temperatur og tetthet som beveger seg i forhold til hverandre hele tida. Du har sikkert sett hvordan lufta over en flekk med varm asfalt midt på sommeren liksom står og dirrer, slik at det ser ut som om ting som står på bakken, skjelver og hopper. På samme måte bøyer og skyver luftlagene i atmosfæren lyset fra stjernene hit og dit på veien igjennom. Når stjernelyset kommer så langt som til øyet vårt, er det tynne båndet av lys fra stjernen i bevegelse og kommer liksom i ujevne støt - derfor ser det ut som om det blinker.

Glødende skive

Og på samme måte som sollyset, består stjernelys av mange farger. Luftlagene i atmosfæren virker på stjernelyset som regndråper eller prismer gjør på sollys: de spalter stjernelyset opp i mange farger, akkurat som fargene i regnbuen. Derfor ser stjernene også ut til å blinke i ulike farger.

Lyset fra planetene blir ikke så forvrengt av atmosfæren. Det er fordi planetene er mye nærmere Jorda. De er så nærme at når vi ser dem på himmelen, ser vi små skiver av lys istedenfor ørsmå lyspunkter, slik stjernene ser ut. Båndet av lys fra planeten som når fram til Jorda er mye bredere enn for stjernene. Selv om planetlyset også brytes og bøyes av luftlagene i atmosfæren, kommer det så mye lys hele tida at vi ser planeten som en jevnt glødende skive.

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2001