Hva skal vi med snørr?

Atsjoooo! En stor dråpe farer ut gjennom nesa med en fart på over 100 kilometer i timen og lander med et klask i gulvet. Æsj! Snørr! Så ekkelt!

nese, lukt, lukte

Du henter et papir og skynder deg å tørke opp sølet før noen ser det. Heldigvis synes de fleste av oss at det er de andres snørr som er verst, vårt eget er ikke fullt så ille. Likevel er det ikke særlig morsomt å være forkjølte og ha nesa full av snørr.

Nesas renseanlegg

Men snørret er faktisk med på å holde oss friske! Innsiden av nesa er fôret med en slimhinne, og det er denne slimhinnen som lager snørret. Lufta du puster inn, skal ned i lungene. Men den lufta skal helst være så ren som mulig. Når du puster inn gjennom nesa, blir bakterier, virus, støv og pollen sittende fast i slimet. Små hår i nesa holder på slimet og sørger for at det ikke havner i luftrøret. Etter hvert tørker slimet inn akkurat rundt støvet eller pollenet, og – wow! – du har fått en buse. Når du pusser nesa, følger forurensningene med snørret og havner i lommetørkleet. Av og til ordner kroppen opp selv, og sørger for at du nyser enten du vil eller ikke. Slik blir luftfilteret renset. Smart, ikke sant?

  En snørrete oppskrift

Du trenger:
1 dl vann
1 dl sirup
2 plater gelatin
1 dl vann til
1 dråpe oppvaskmiddel

Slik gjør du:

1. Legg gelatinplatene i bløt i litt vann.

2. Hell 1 dl vann i en kasserolle og varm det til det begynner å boble.

3. Hell vannet i en liten bolle.

4. Klem vannet av gelatinplatene og slipp dem oppi det varme vannet.

5. Rør med en gaffel.

6. Hell sirup i blandingen og rør med gaffelen til alt er blandet sammen.

7. Tilsett den siste desiliteren med vann litt etter litt.

8. Rør forsiktig i blandingen av og til mens den avkjøles. Vær tålmodig, det tar noen timer før slimet er helt ferdig!

9. Se nøye på dråpene som faller fra gaffelen. Ta en annen gaffel, dypp den i vann og se på dråpene som faller fra denne gaffelen. Ser du noen forskjell? Er slimdråpene seigere enn vanndråpene? Hva likner mest på ekte snørr?

 
 

Snørr (og annet slim) er en blanding av vann, proteiner (vi har brukt gelatin), enkle sukkerarter (vi har brukt sirup) og bakteriedrepende stoffer (vi har brukt oppvaskmiddel). Ekte slim inneholder andre proteiner, sukkerarter og bakteriedrepende stoffer enn vi har brukt. Men ”juksesnørret” vårt likner ganske mye likevel.

Snørr kan også fortelle litt om hvordan kroppen har det. Vanligvis er snørret blankt og fargeløst. Ved allergi, influensa og forkjølelse blir slimhinnen i nesa irritert og lager mye blankt og fargeløst snørr. Noen ganger sender kroppen hvite blodlegemer til slimhinnen for å hjelpe til med å slåss mot inntrengerne. De hvite blodlegemene setter gul eller grønn farge på slimet og gjør det enda bedre til å ta knekken på bakterier og virus. Hurra for snørret!

Superslim - sterkere enn metall

Når du spiser, havner maten i magesekken. Der blir den blandet med magesyre, som løser opp all slags mat og gjør den til en tynn suppe av næringsstoffer. Magesyre er skikkelig sterke saker – den kan til og med løse opp metall! (Likevel er det ikke sunt å spise skruer og blikkbokser.) Men hvorfor løser ikke magesyren opp hele magesekken?

Heldigvis er magesekken fôret med slim – sterkt superslim som likner på snørr. Slimet lages av kjertler i veggen på magesekken og dekker hele innsiden. Slike slimhinner har vi flere steder i kroppen, for eksempel i halsen, lungene, tarmene og urinveiene (og i nesa, men det visste du jo fra før). Slimet er spesiallagd slik at det kan gjøre en best mulig jobb akkurat der det er.

"Æsjologi"

I London er det en utstilling som kalles "Grossology" eller "æsjologi" i byens tekniske museum. Her handler det om ”vitenskapen om virkelig ekle saker” – alt det som litt pripne tanter ikke liker å snakke om ved middagsbordet. På utstillingen kan man dra i spaker og trykke på knapper for å se hvordan fordøyelsen virker, eller klatre i en diger kopi av menneskehud – sammen med forstørrede utgaver av alle de ekle krypene som krabber rundt på oss.

Hvis du ikke skal til London med det første, og vil ha en liten æsjologisk smakebit, kan du prøve utstillingens eget nettsted: grossologytour.com.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2002