Ha, ha, ha, he, he, hi, hi, hi!

Hvor ofte ler du? Svaret er at du sannsynligvis ler ganske mange ganger hver eneste dag. Ikke rart at latter er blitt et forskningsfelt. For hva er latter, og hva gjør den med oss?

Latter, barn ler, søsken

En god latter forlenger livet, heter det i et ordtak. Ingen forskning kan bekrefte ordtaket. Men at livet blir lystigere ved å holde lattermusklene i trim, det er forskerne enige om. Og er vi generelt glade, holder vi oss friskere.

Kroppsspråk

Sven Svebak har forsket på både latter og sans for humor. – Latter er en form for kroppsspråk, sier han. Med latteren forteller vi til andre at vi er i en spesiell sinnsstemning. Latteren er lik enten vi kommer fra Kina eller Norge; over hele kloden ler folk på omtrent samme måte. Det er ingen som vifter med ørene for å vise at de morer seg!

Minst ti typer latter

Men det er ikke nødvendig å være glad for å le. Forskerne har beskrevet minst ti forskjellige lattertyper. Bare en av dem kommer av humor; det er når vi ler fordi vi synes noe er morsomt. De andre formene for latter skyldes ikke nødvendigvis at vi oppfatter noe som morsomt. Sosial latter er en slik type latter. Da ler vi gjerne når andre ler, uten at vi oppfatter hva de ler av. Av og til ler vi også en ondskapsfull latter, eller vi kan le når vi er litt redde. Mange som er redde for å fly, ler eller kommer med gledesutbrudd når flyet lander trygt på bakken. Blir vi kilt, ler vi en annen form for latter. Noen spesielle hjerneskader gir ufrivillig trang til å le.

Studier av latter

Den amerikanske forskeren Robert R. Provine har studert hva som får folk til å le. Vi ler nemlig sjelden når vi er helt alene uten påvirkning fra tv, radio eller lesestoff. Provine og assistentene hans tok med seg båndopptakere og notisblokker og dro ut til steder der folk møtes og snakker sammen: på kjøpesenter, fotballbaner, skoler og i selskap. Forskerne noterte nøye det som hendte når noen begynte å le, og la spesielt merke til hva som skjedde like før latteren brøt løs. Da gjorde de en overraskende oppdagelse: Bare en femtedel av 12 000 noterte latterutbrudd kom etter at noen hadde sagt eller gjort noe morsomt! Folk lo for det meste etter helt vanlige bemerkninger, som for eksempel: "Se, der kommer Anne," eller: "Hyggelig å treffe deg," eller: "Hvor skal du?" Dette tyder på at latteren først og fremst har med forhold mellom mennesker å gjøre. – Latter er et lim som binder mennesker sammen, sier Provine.

Andre studier har sett på forskjeller mellom latter hos menn og hos kvinner. Når menn snakker med andre menn, ler de gjerne like mye. Når en kvinne henvender seg til en annen kvinne, vil hun som regel ler mer enn den andre. Og hvis en kvinne henvender seg til en mann, ler hun vanligvis mer enn dobbelt så mye som mannen hun snakker med. Det samme er observert helt fra jenter og gutter er unge. Men det betyr ikke nødvendigvis at gutter er morsommere enn jenter – eller at guttene er mindre opptatt av humor. Kanskje du kan forske litt på dette?

Er du kilen?

Jeg kjenner en liten gutt som er så kilen under føttene at moren hans må klippe tåneglene hans når han sover, ellers er det helt umulig. Men hva i all verden er kiling, egentlig? Hvorfor ler vi så fælt av det, når det ikke alltid er morsomt engang?

De fleste barn begynner å le en gang mellom tre og fem måneders alder, og det er nesten alltid kiling eller annen fysisk kontakt som starter det hele. Noen forskere mener at kile-latteren er den mest primitive og grunnleggende av alle typer latter. Den britiske forskeren Sarah-Jayne Blakemore har forsket mer på kiling. Hun har til og med fått lagd en kile-robot som kiler folk inne i hånden. Hver gang roboten kiler, skal forsøkspersonen svare hvor mye det kilte – på en skala fra 0 til 10. Etter en stund får forsøkspersonen en joystick og kan styre kile-roboten selv, og da går det akkurat som alle kilne mennesker vet: Det går ikke an å kile seg selv. MEN når roboten får lagt inn en forsinkelse og ikke kiler før det er gått flere sekunder siden den fikk beskjeden, så kan det kile ganske godt likevel. Vi må altså overraskes litt på en eller annen måte for at kilingen skal virke. Blakemore mener at vi reagerer på andres kiling fordi latter først og fremst har med forholdet til andre å gjøre.

Jenter mest kilne

Sven Svebak har også gjort kile-eksperimenter. Han har funnet ut av kvinner er mer kilne enn menn, og særlig hvis de blir kilt av en mann. De mest kilne områdene på huden er rundt knærne og albuene, på innsiden av lårene og overarmene og på sidene av kroppen. Alle disse stedene er det lite hår. Kiling er et godt eksempel på hvor sammensatt menneskenaturen er. Den samme kilingen kan plutselig gå over fra å være deilig til å bli forferdelig, som om noen hadde skrudd på en bryter.

Det går an å tvinge seg til å slutte å være kilen, jeg har gjort det selv. Og jeg gjorde det ved å si til meg selv: Dette er ikke kiling, det er noe jeg gjør selv, dette er ikke kiling osv. Hvorfor det var så viktig for meg ikke å være kilen? Jo, broren min og jeg kilte hverandre mye da vi var små. Men det endte bestandig med at broren min tisset på seg. Derfor fikk jeg ikke lov av foreldrene mine å kile ham mer. Det var bare det at siden jeg ikke tisset på meg, fikk ikke broren min noe forbud mot å kile meg! Urettferdig, ikke sant? Så jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte venne meg av med å bli kilen.

Så nå er jeg altså ikke kilen lenger. Men jeg har ikke vent meg av med å le. Heldigvis!

TILLEGGSINFORMASJON:

Tre gode råd for stive lattermuskler:

• Si a- og i-lyder. Det stimulerer positive følelser

• Sett en penn på tvers i munnen (vær forsiktig!). Det setter smilemusklene i aktivitet.

• Le av deg selv!

Visste du at

… latter krever bevegelser fra 15 ulike ansiktsmuskler?

… barn ler oftere enn voksne, men det betyr ikke at de har større sans for humor enn voksne Kan du teste dette?

… første søndag i mai er "Verdens latterdag". Det er den internasjonale latterbevegelsen som har bestemt dette.

Hva skjer i kroppen når du ler?

Hjernen

  • Hjernen setter i gang og sender "latterbeskjeder" til resten av kroppen. Noen tror at latter får hjernen til å lage endorfiner, kroppens naturlige, smertestillende stoff.
  • Hjernebølgene får et annet mønster.

Hjertet

Hjertet slår fortere mens du ler, men etter lattersalven er pulsen lavere enn før. Blodtrykket stiger også mens du ler, men blir lavere enn før når du er ferdig med å le.

Musklene

Musklene (særlig i bryst og mage) jobber, men slapper ekstra godt av etterpå.

Slimhinnene

Noen forskere tror slimhinnene får mer immunstoff, slik at de bedre kan stoppe bakterier og virus som er på vei inn i kroppen.

Blodet

Kanskje øker innholdet av en rekke stoffer og celler som dreper virus, bakterier og kreftceller.

Hormonproduserende kjertler

  • lager mindre stresshormoner
  • lager mer veksthormoner (som bla hjelper til med å reparere muskler og organer)

Bli latterforsker, du også!

Her er to lattereksperimenter som passer best utenfor laboratoriet:

1) Hva er det som får folk til å le? Dere bør være en gruppe på minst tre-fire. Ta med dere båndopptaker og/eller notisblokk og gå rundt et sted der mange barn er samlet (skolegården er et fint sted). Det er lurt å rusle rundt med utstyret en stund før selve undersøkelsen begynner, slik at folk blir vant til dere. Med båndopptakeren kan en av dere ta opp alt det man sier (og ler) i en gruppe, og de andre noterer som gale og prøver å skrive ned nøyaktig hva som blir sagt og gjort like før noen begynner å le. Så kan dere jo sammenlikne deres resultater med Provines – han fant jo ut at bare 20 % av latteren kom etter en spøk eller en morsom episode.

2) Er latter smittsomt? Ta opp en skikkelig, ekte latter på lydbånd. Så spiller dere den av i klassen (uten at de andre er forberedt) og prøver å registrere hvor mange som begynner å le. Gjenta dette noen ganger. Hva skjer? Blir det færre som ler etter hvert?

Kan dyrene le?

Sjimpansen er ett av de dyrene som likner aller mest på mennesker. Og når sjimpanser blir kilt eller leker voldsomt, slipper de ut en spesiell lyd som de ikke bruker ellers.

Når de lager denne lyden, viser de samtidig andre leke-uttrykk. De fleste eksperter er derfor enige om at sjimpansene ler, selv om det høres mer ut som lange sagelyder enn vanlig menneskelatter. Vi mennesker kutter opp latteren i biter, med flere ha-ha-ha på hver utpust. Sjimpanser lager én lyd for hver utpust (og innpust, de ler på innover-en også!). Det at sjimpansene ikke greier å dele opp utpusten i biter, er kanskje en av grunnene til at de ikke kan snakke!

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2003