God natt - ser deg til våren!

Den kalde vinteren er en vanskelig tid for de fleste av dyrene i naturen. Det er vanskelig å holde seg varm, maten (planter og insekter) blir knapp, og vannet fryser. Noen dyr gir rett og slett opp kampen og legger seg i dvale til det hele er over.

Flaggermus (Ingressbilde)

Når høsten kommer og vinteren er i anmarsj, begynner dyrene å forberede seg på den lange, kalde vinteren. Noen dyr rømmer rett og slett unna, – de trekker sørover til et sted hvor vinteren er mildere eller der det er sommer året rundt. Andre har ikke noe valg: Er du liten, har små korte bein og ingen vinger, må du pent bli hvor du er og gjøre det beste ut av det.

Timer unna sultedøden

For mange dyr er dette et problem. Små dyr blir fort kalde. Varmen lekker ut gjennom huden, og små dyr har stor hudoverflate i forhold til kroppsvolumet, sammenliknet med større dyr. Derfor må de ha en "ovn" inni seg – de må ha en høy forbrenning som gir høy kroppstemperatur for at kroppen skal kunne lage nok varme. Spurvefugler har for eksempel en indre temperatur på 40–41 °C (mennesker har 37 °C).

Det er mat som gir energi til forbrenningen. Små dyr må ete hele tiden for å fylle på "drivstoff". Dyr som flaggermus og småfugler er aldri mer enn noen timer unna sultedøden. Får de ikke påfyll av mat stadig vekk, fryser de rett og slett i hjel.

Forbrenning på sparebluss

Insektetere har det vanskeligst for å finne mat om vinteren. I kulda er det så å si ingen insekter å finne. Noen insektetere, for eksempel spissmus, lever under snøen og greier seg med de insektene, markene og sneglene de finner der. Andre insektetere, deriblant mange fugler, går over til å ete frø om vinteren. Flaggermus og piggsvin, som ikke klarer et slikt skifte i kosten, gjør noe helt annet. Siden de ikke greier å finne nok mat til forbrenningen sin, skrur de "fyren" ned på sparebluss og går i dvale.

Et dyr som skal gå i dvale, finner seg først et sted hvor det er frostfritt om vinteren, for eksempel inni en hule eller under en stein. Så legger det seg til og lar forbrenningen og kroppstemperaturen synke. Hjertet slår veldig sakte, og kroppen bruker veldig lite energi. På denne måten kan dyret overleve i flere måneder uten å ete for å fylle på energi. Dyret ligger nærmest i koma, og når det skal våkne igjen, tar det tid å varme opp alle systemene slik at kroppen fungerer som normalt.

Noen små dyr sliter så mye med dagliglivet at de i perioder går i dvale hver dag. I vinternettene stimler småfuglene sammen i reirhull eller fuglekasser, buster opp fjærene og senker kroppstemperaturen noen grader for å spare energi. Ørsmå kolibrier og flaggermus går også jevnlig i dvale den delen av døgnet de hviler.

Søvn, ikke dvale

Bamsefar trekker seg også tilbake for vinteren, men han går ikke i dvale. Når bjørn og grevling går i hi og legger seg til å sove, kaller vi det vintersøvn. De senker ikke forbrenningen og kroppstemperaturen så mye som smådyrene gjør. De store dyrene kan legge seg opp et skikkelig fettlager før vinteren setter inn, og det kan de tære på mens de sover. De kan faktisk våkne og ta seg en liten rusletur utenfor hiet fra tid til annen.

Nå har mange dyr allerede gått i hi eller dvale og vil ikke være å se før til våren igjen. Men du kan være med og hjelpe dem som holder seg våkne og kjemper med den barske vinteren. Du kan legge ut mat til småfuglene, og husk: de trenger mat hver dag!

Publisert i Nysgjerrigper 6, 1998