Gener avslører historien vår

For ikke så lenge siden var genforskere fra hele verden samlet for å snakke om bæsj: eldgammel bæsj. Hvorfor? De håper å finne svar på hva forfedrene våre spiste og hvem de var.

dna sekvensering utsnitt

Ved å studere bæsj, eller ekskrementer, er det nemlig mulig å finne ut ganske mye om et menneske. I avføringen fins det celler som inneholder arvestoffet ditt. I tillegg fins rester av arvestoff fra maten du har spist. For eksempel om det er popkorn eller banan du har spist. Derfor kan en genforsker forske både på deg og kostholdet ditt ved å studere feces, som bæsj heter på forskerspråket.

Variert steinalderkost

Ved hjelp av noen kjemiske triks fisker forskerne ut arvestoffet fra inntørkede klumper. Arvestoff er ikke noe mer mystisk enn lange remser med kjemiske bokstaver, som også blir kalt DNA-molekyler. Forskerne sammenligner DNA-bokstavene i gammel avføring med DNA fra dyr og planter som lever i dag. På denne måten har de for eksempel fått vite ganske mye om noen mennesker som bodde i en grotte i Texas i USA for flere tusen år siden. Funn av menneske-DNA i avføringen avslørte at huleboerne tilhørte urbefolkningen i Amerika. Letingen etter dyre- og plante-DNA viste at disse folkene spiste både solsikkefrø, eikenøtter, blader, belgplanter, sau og antilope. De tygde også tobakk. Bare én enkelt klump bæsj inneholdt genrester etter fire ulike dyr og tre planter. Med et så variert kosthold, kjente de antagelig kunsten å blande sammen ulike matvarer for å få et godt måltid. Norske arkeologer drømmer om å gjøre lignende genundersøkelser av vikingbæsj som er funnet i en gammel do i vikingbyen Kaupang. Men foreløpig ligger prøvene på lager. Kanskje det er en jobb for deg om noen år?

TILLEGGSINFORMASJON:

Vi stammer fra Afrika!

Ved å sammenligne DNA-bokstavene i arvestoffet, forsøker genforskere å forstå slektskapet mellom ulike folkeslag på jorden. Denne jobben ligner litt på jobben språkforskere har når de skal finne ut hvilke språk som er i slekt. Det er ikke vanskelig å forstå at norsk og svensk er ganske likt og i nær slekt selv om noen av bokstavene er forskjellige. Kinesisk og gresk har derimot lite med våre språk å gjøre. Ved å sammenligne DNA-bokstavene i arvestoffet til folk i Afrika, Norge, Kina og andre land, er det mulig å sette opp slektskapstrær. Da viser det seg at alle mennesker som lever på jorda i dag antagelig har en felles stammor og stamfar som levde i Afrika.

DNA-detektiver

Politiet får ofte hjelp av gendetektiver når de skal løse kriminalgåter. Til å hjelpe seg bruker forskerne noen spesielle ord i arvestoffet som kan sammenlignes med teksten i enkle poplåter. Men i stedet for å gjenta ord som ”baby, baby, baby” inneholder de gjentatte setninger av DNA-bokstaver som for eksempel GAGAGAGA. Hvert menneske har sin helt personlige samling av slike ord i arvestoffet. Litt arvestoff fra en liten hudcelle eller hårcelle er derfor nok til å avsløre en forbryter. Vi kan også bruke arvestoff til å bestemme om noen er i slekt med hverandre, for eksempel finne ut hvem som er far til et barn. Etterkommerne til den berømte amerikanske presidenten Thomas Jefferson har fått erfart dette. Jefferson levde for 200 år siden. På den tiden var det lov for hvite å holde slaver, men det var stor skam å få barn med dem. Men DNA-undersøkelser av etterkommere av presidenten og slavinnen han hadde, Sally Hemings, viser at de fikk barn sammen. Da Jefferson var president, kjempet han mot at slavene skulle bli frie mennesker. Han var spesielt imot at svarte og hvite fikk barn sammen. Snakk om å bli avslørt som en hykler mange år etter sin død!

VANSKELIGE ORD:

Molekyl: Hele jorden og alt som er på den er satt sammen av noen usynlige små byggeklosser som kalles atomer. Når to eller flere atomer slår seg sammen, blir de til et molekyl. Hvis du sammenligner atomer med legoklosser, blir molekylene alt det morsomme du kan lage av Lego som biler, tog, båter, hus og mennesker.

Arvestoff, DNA og gener: Arvestoffet består av DNA-molekyler som egentlig er lange tråder med kjemiske bokstaver. DNA-bokstavene i cellene dine inneholder oppskrifter på alt som må til for å lage deg. Til sammen er det snakk om omtrent 140 000 oppskrifter, og hver slik oppskrift kalles et gen.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 2001