Gamle dager

Fjerde klasse ved Sundøy skole var nysgjerrig på gamle dager fordi besteforeldrene brukte å fortelle historier fra sin egen barndom. Hva var forskjellig da besteforeldrene deres vokste opp sammenliknet med i dag?

ÅNP 2003 finalist - Gamle dager - Sundøy skole

Av 4. klasse ved Sundøy skole. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2003.

Hvordan prosjektet startet

Besteforeldrene gjorde elevene nysgjerrige på gamle dager fordi de brukte å fortelle historier fra sin egen barndom. Elevene valgte "gamle dager" som et eget tema, og de har arbeidet med dette siden 1./2. klasse. Besteforeldrene bor også i nærheten, så elevene kan besøke dem og spørre om alt de ønsker å vite om Sundøy i gamle dager.

En gang inviterte de også besteforeldrene til skolen i en samfunnsfagstime og intervjuet dem om gamle dager. De hadde laget spørsmålene på forhånd og kokte kaffe og laget vafler.

Arbeidsmåtene

De har fordelt oppgavene med å intervjue og å skrive. Spørsmålene har de laget med hjelp av læreren. De har tatt bilder med et digitalt kamera, og de har laget tegninger av gamle dager slik besteforeldrene har forklart det.

Hva de fant ut om gamle dager?

Leker i gamle dager

Leker var noe de måtte lage selv. Det var ofte store familier, og de måtte leve av gården og lage det de trengte selv. For eksempel lagde de baller av tøy til å slå ball. Guttene lagde båter med segl. Om sommeren lekte barna med skjell og da kunne man leke gård; de lagde hest, sau, gris og høner av kamskjell. De kunne også gå på stylter som var laget av kornstaur ved å sette på en trebete for foten.

Om vinteren gikk de på hjemmesnekrede ski og skøyter. Skøytene bestod av en trelest med et spor under. Der ble det festet en gammel ljå, og så ble det satt reimer på. De hadde inneleker som for eksempel tre på rad og mil. Mil er et type brettspill.

Biler

Det fantes ingen biler på Sundøy (øy) på 20- og 30-tallet. I Mosjøen var det en bil som var eid av en dyrlege. De første bilene som kom var av merket Ford.

Skoler

Det har vært skoler i ulike hus på Sundøy, og på Myrlund var det skole fra 1931 – 1968. Det var en lærer for alle fag og alle klasser. Fagene var kristendom, norsk, regning, historie, tegning, lesetime, sang, sløyd, håndarbeid og naturfag. Midt på dagen hadde de en time matfriminutt.

Alle elevene gikk til skolen, og var der fra klokken ni til tre. Men det var ikke skole hver dag, det var fjorten dager skole og fjorten dager fri.

Barnas oppgaver

Barn og unge hjalp til i fjøset. De måket fjøset og fant tang til krøtterne.

Strøm og vann

Før strømmen kom, hadde folk oljelamper og karbidlykter. De var mest brukt under krigen og på fiskebåter. Vanntilgang i husene fikk befolkningen først på slutten av 50-tallet, og fjernsynet kom på begynnelsen av 60-tallet.

Den andre verdenskrig (1939-1945)

Elevene spurte om noen ble arresterte og måtte rømme. De fikk vite at det ikke hadde noe for seg å rømme. En fortalte at han ble arrestert en gang fordi de tyske soldatene trodde at de hadde ødelagt en illinje. De arresterte ble plassert i en kjeller under offiserbrakka.

Skomaker

Når besteforeldrene vokste opp brukte de hjemmelagede klær og sko. Når de lagde sko brukte de skinn og bjørk, og de hadde noe som de kalte heljern over hælen. De lagde beksømsko og storsko, men også småsko.

Bygging og arbeid på gården

Folk bygde med plank og lafting. Redskapene de brukte var hammer, sag, tomstokk, tappjern, vater og kubein. På gården pløyde de med hester – opptil tre hester i lag. Det var hardt arbeid å styre plogen. Den kunne sprette bortover om den traff en stein. Derfor måtte man være kjenner av hesten. Noen kunne være kjapp og rapp, mens andre hester var lunefulle.

Hva lærte vi?

Da klassen startet prosjektet ville de lære om hva som var forskjellig da besteforeldrene deres vokste opp sammenliknet med i dag. De lærte at skolen var forskjellig, for eksempel at det var fire skolehus mens det i dag finnes én skole. Skoleveien kunne være vanskelig og det var ingen skyss. Og tenk, det fantes bare én bil i hele Mosjøen!

Skolehusene hadde heller ikke strøm. Redskapene og levemåten var veldig forskjellige og folk lagde det meste selv. Ja, det var mye som var forskjellig. Elevene intervjuet også eldre barn på skolen om gamle dager og oppdaget at de kunne mye mer om denne tiden enn dem. De hadde altså funnet ut noe nytt!