Gåten om sigarhaien

Forskerne har samlet ledetrådene. Kan du løse mysteriet?

hai

Forskere jobber ofte som detektiver når de løser naturens gåter. Noen ganger tar det mange år å løse et mysterium. Det var tilfellet med sigarhaien, en liten, selvlysende hai som ble oppdaget i subtropiske farvann i 1840. Forskere har lenge undret seg over sigarhaiens merkelige bruk av lys. Edith Widder løste gåten uten å ha sett på en eneste sigarhai. I stedet leste hun grundig det andre forskere hadde funnet ut om haien. Klarer du det samme?

Ledetråd 1: Spisevaner

Sigarhaien skjærer løs kjøttbiter fra byttet sitt ved hjelp av store tenner i underkjeven. Den spiser ikke hele byttet, bare en bit, og den etterlater seg et sår som ser ut som om det er trykket ut med en rund kakeform. Derfor blir haien også kalt for en kakekutterhai. Sigarhaien jakter på raske dyr, som delfiner og andre haier.

Forskernes spørsmål: Hvorfor spiser den ikke opp hele dyret?

Ledetråd 2: Kroppsform

I likhet med andre saktesvømmende haier, har sigarhaien små kroppsfinner og en avrundet halefinne. Det største eksemplaret som er funnet, er omtrent en halv meter langt.

Forskernes spørsmål: Hvordan kan en liten, treg svømmer fange hurtiggående bytte?

Ledetråd 3: Øyne

Sigarhaier lever på 1000 til 3000 meters dyp, og kroppsformen og plasseringen av øynene lar dem se nedover uten å bevege hodet.

Forskernes spørsmål: De fleste av havets jegere ser oppover for å kunne se silhuetten til byttet mot sollyset, så hvorfor skulle denne jegeren ønske å se ned?

Ledetråd 4: Magebelysning

Sigarhaien har en mengde celler på magen som produserer lys, hele veien fra nesa til haletippen. Sett fra undersiden vil lyset fra cellene blande seg med sollyset, slik at den lille haien faktisk har innebygd kamuflasje. Men kamuflasjen er ikke gratis. Cellene trenger energi for å lage lys. Med mange lysproduserende celler trengs det mye energi. Og for å få mer energi, må haien jage og spise mer. Litt rart for denne saktesvømmende haien, som bare tar småbiter av byttet sitt.

Forskernes spørsmål: Hvorfor har denne haien så mange lysproduserende celler på magen?

Ledetråd 5: Krage

Rundt "halsen" har sigarhaien en mørk krage som ikke er selvlysende. Hvis det er så at haien bruker den selvlysende magen som kamuflasje, kan det virke ganske dumt å "skru av" kamuflasjen på en del av kroppen. Mens hodet og halen blir usynlige i lyset, blir huden på kragen godt synlig for en jeger som befinner seg under haien. Kragen er nesten som et skilt som sier: "Hallo, jeger! Se på meg!"

Forskernes spørsmål: Hvorfor har ikke sigarhaien kamuflert hele magen?

Klarer du å finne svaret på disse spørsmålene?

Svar:

Nøkkelen til gåten ligger i den merkelige bruken av kamuflerende lys. Tenk deg hva en rovfisk ser når den ser opp på en sigarhai. Den ser bare kragen. Og det er akkurat det sigarhaien vil – kragen fungerer som lokkemat!

En rovfisk som ser opp etter et bytte, får øye på en mørk flekk. Den tror det er en liten fisk som sperrer for sollyset. Kjapt og stille svømmer "jegeren" mot flekken. Sigarhaiens ovale øyne og andre sanser gjør den oppmerksom på rovfisken som nærmer seg. Men rovfisken lar seg lure, selv når det kommer svært nær sigarhaien. Hvorfor? Fordi tusenvis av lysceller på magen til haien gjemmer resten av kroppen fullstendig. Og akkurat når jegeren kommer nær nok: Wosh! Snurr! Grafs! Så tar sigarhaien en bit av det forskrekkede dyret. Den som skulle ha vært jegeren, ble plutselig et byttedyr, og sigarhaien fikk seg en porsjon middag. Men den rekker selvfølgelig bare å ta en bit før byttet stikker av. Siden sigarhaien lurer byttet til seg, bruker den veldig lite energi på å jakte etter mat. Det forklarer hvorfor den kan bruke så mye energi på å belyse kroppen.

Selv om mange selvlysende dyr bruker lyset som agn, er sigarhaien den eneste vi kjenner som bruker fraværet av lys for å tiltrekke seg byttedyr. Ingen vet hvor mange sigarhaier som finnes, eller hvor de hovedsakelig lever, men de trives i varmere farvann enn dem vi har rundt norskekysten.

Haifakta

Haier har svømt rundt i havet i minst 350 millioner år. De fantes lenge før dinosaurene og har overlevd minst fire store masseutryddelseskatastrofer gjennom historien. Det finnes mellom 350 og 450 forskjellige arter.

De fleste haier må være i bevegelse hele tiden for å få oksygenrikt vann over gjellene. De klarer ikke selv å pumpe vannet.

Hai kan ha opptil 3000 tenner på samme tid. Når en tann detter ut, blir den erstattet av neste tann som bare brettes fram. De fleste haier har fem rekker med tenner. Forskere sammenlikner hai med rotter og fugler når det gjelder evnen til å lære og huske.

I Norge finnes følgende haier: brugde, håkjerring/kall, småflekket rødhai, gråhai, pigghå og svarthå. Blåhai er også på besøk av og til.

Publisert i Nysgjerrigper 5, 2002