Gåtefulle svarte hull

Svarte hull er blant Verdensrommets store mysterier. Svarte hull kan være innfallsporten til andre deler av universet, mener enkelte forskere.

01. mar 1998 00:00
Planet, universet, stjerner

Et svart hull er et himmellegeme (for eksempel en stjerne) med en tyngdekraft så sterk at ikke engang lyset kan slippe vekk fra det.

Tyngdekraft

For å forstå svarte hull, må vi forstå hvordan tyngdekraften fungerer. Alle ting har en tyngdekraft som de trekker andre ting til seg med. Jorda har en tyngdekraft som holder deg på bakken. Tyngdekraften fra Sola holder Jorda og alle de andre planetene i bane rundt seg. Jo mer stoff en ting inneholder, desto sterkere er tyngdekraften fra tingen. Sola inneholder mye mer stoff enn Jorda, og derfor er tyngdekraften fra Sola mye sterkere enn tyngdekraften fra Jorda.

Romskip unnslipper tyngdekraften

Hvis et romskip skal komme seg vekk fra en planet eller en stjerne, må det fly så fort at det unnslipper fra tyngdekraften. Ellers blir romskipet trukket tilbake mot planeten eller stjernen igjen. Et romskip som skal til planeten Mars, må unnslippe fra Jordas tyngdekraft, ellers kommer det bare tilbake til Jorda igjen. Det betyr at romskipet må fly fortere enn 35 000 kilometer i timen. Skal romskipet komme seg vekk fra Sola og fly ut av vårt Solsystem, må farten være større 100 000 km/t.

Lysstråler

Lyset har en hastighet på 300 000 kilometer i sekundet, som er over 1 milliard kilometer i timen. Dermed kan en lysstråle unnslippe fra Sola uten problemer. Og det er jo bra, for ellers hadde ikke vi sett noe til lyset som Sola sender ut! Tyngdekraften fra Sola er altså for svak til at lyset kan holdes tilbake. Det er også tyngdekraften til alle andre normale stjerner (ellers hadde vi ikke sett dem). For at en stjerne skal bli et svart hull, må tyngdekraften til stjernen bli mange tusen ganger sterkere enn normalt. Da blir nemlig farten som trengs for å unnslippe, større enn lysets hastighet.

Sammenpresset stjerne

Stjernen kan unnslippe hvis den presses sammen så den blir mye mindre. Det er nemlig slik at tyngdekraften blir større jo mer sammenpresset et himmellegeme er. Sola er en kule med et tverrmål på 1,4 millioner kilometer. Hvis den ble presset sammen til en kule på 2 kilometer, ville tyngdekraften bli så sterk at ikke lyset fra Sola slapp unna. Dermed ville Sola være et svart hull.

Supernova

Astronomene mener at de fleste svarte hull er blitt til på denne måten, ved at hele stjerner er blitt klemt sammen! Selv om det skal ufattelige krefter til for at en hel stjerne skal klemmes sammen, kan det faktisk skje. En sjelden gang eksploderer en stjerne som en supernova. På brøkdelen av et sekund sprenges store deler av stjernen utover i verdensrommet. Men midten av stjernen presses innover. Av og til blir midten presset så mye sammen at den blir et svart hull. Det er få stjerner som blir supernovaer, og det gjør at svarte hull er ganske sjeldne.

Stjerner går tapt

Antagelig finnes det gigantiske svarte hull i midten av mange galakser, inkludert vår egen galakse – Melkeveien. Det svarte hullet i sentrum av Melkeveien er så stort at det kan trekke til seg hele stjerner. Når en stjerne faller inn i hullet, er det ingen vei tilbake. Stjernen forsvinner for alltid. I galaksen M87 finnes et av de største svarte hullene vi vet om: det veier det samme som tre milliarder stjerner av Solas størrelse. Slike svarte hull kan «spise» en hel stjerne i uka!

Tiden går langsommere

En grunn til at forskere er så opptatte av svarte hull, er at tid og rom ikke oppfører seg normalt nær dem. Nær et svart hull vil tiden se ut til å gå langsommere, for eksempel. Og noen forskere mener at svarte hull kan være innfallsporten til andre deler av universet, eller til andre universer. Enkelte tror til og med at svarte hull kan brukes til å reise både forover og bakover i tiden!

Publisert i Nysgjerrigper 2, 1998