Fremtidens medisin

Medisin og helse i 2020

– Og hva kan jeg hjelpe dere med?

Damen i resepsjonen kikker på Alexander og Line over brilleglassene. Line kremter.

– Æh, altså, vi skulle på omvisning på sykehuset med klassen, og så kom vi litt for seint, og så finner vi ikke de andre, ikke Andersen heller, læreren vår, og så lurte vi på hvor de er, og så ...

Resepsjonsdamen trekker på skuldrene, trykker på noen taster og sier noen ord inn i en mikrofon. Så nikker hun og peker bort på heisene.

– Ta heisen til 12. etasje og følg skiltene til informasjonsavdelingen, der står klassen og venter på dere. Men skynd dere, ikke noe mer somling nå!

En av heisdørene går opp i det samme, og Line og Alexander skynder seg bort og inn i heisen. Line trykker på knappen med 12-tall på, og heisen farer oppover. De kan følge med på etasje-numrene i den lille ruta over heisknappene, og snart kommer 12-tallet til syne. Heisen plinger og saktner farten, og Alexander og Line gjør seg klare til å gå ut. Men så kommer det plutselig en merkelig blanding av pip og pling, og heisen farer videre oppover, enda raskere enn før. Etasjene flimrer forbi, fortere og fortere. Alexander kjenner at magen hans ligger igjen nede i 12. Line er helt blek og stirrer på etasjetallene med åpen munn: – Se der! hvisker hun. – 20. etasje! Nei, 21, 22, 23, 24... Men sykehuset har jo ikke mer enn 15 etasjer!

Det må være noe feil her!

Alexander trykker på stoppknappen. Ingen ting skjer. Han trykker på alarmknappen. Samme resultat. Han legger hendene over alle knappene og trykker vilt på alle sammen, mange ganger. Men heisen bare fortsetter. Og tallene i ruta raser av sted, så fort at det er umulig å lese dem. Endelig, der saktner heisen farten. Heisen spiller en liten plingeling-trudelutt og stanser mykt og pent. Dørene går opp, men Aleksander blir bare stående og stirre på tallene i etasje-telleren. 2020! Det står 2020! Hva kan det bety? Ikke at de er i 2020. etasje, i hvert fall, for seinest i går fortalte læreren at verdens høyeste hus er 88 etasjer høyt.

– Slapp av, sier Line og drar ham ut av heisen. – Det er bare tellinga som er feil. Kom igjen, vi må se om vi finner de andre.

En dame i hvit frakk kommer småløpende mot dem. – Velkommen, velkommen, sier hun og håndhilser. – Signe Hansen, sykehusdirektør. Ja, det var dere som skulle intervjue meg om det nye sykehuset, ikke sant? Til et skoleprosjekt? Da må dere aller først bli med meg en tur inn her og ta en blodprøve!

Blodprøve? Alexander og Line ser usikkert på hverandre, men direktøren dytter dem inn gjennom ei dør og ned på hver sin stol. Straks kommer en mann og stikker dem i lillefingeren, akkurat nok til at han får samlet opp litt blod fra hver. Direktøren smiler og nikker og prater og prater: – Disse blodprøvene blir sendt til laboratoriet vårt, og der blir det tatt mer enn 30 000 analyser av én eneste blodprøve. Vi finner ikke bare ut hvilke sykdommer dere har nå, nei, vi kan finne ut en hel masse om hvilke sykdommer dere kanskje kan få etter hvert som dere blir eldre!

Alexander ser bort på Line og grøsser, men direktøren bare ler og klapper ham på skulderen.

dna_kode/NYSGJERRIGPER/0303(ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)FOTO: STOCKBYTE/DIGITALVISION– Slapp av, det meste kan vi fikse i vår avdeling for gen-terapi. Hvis blodanalysene viser at dere har en eller annen gen-feil, kan vi bytte ut de syke eller skadde genene med friske gener. Slik behandler vi for eksempel diabetes, Alzheimer, Parkinson og flere former for kreft og immunsvikt. Og skulle dere trenge medisiner, kan vi skreddersy dem etter de opplysningene vi har fått fra blodprøvene. Dessuten kan vi ta noen celler fra kroppen deres og dyrke fram stamceller, som så kan bli til nesten hva som helst. Hvis du, unge dame, for eksempel skulle få alvorlige hjerteproblemer, trenger du ikke å vente på en hjertetransplantasjon, slik som i gamle dager. Nei, vi dyrker fram friske hjerteceller av dine egne stamceller og ”reparerer” hjertet ditt med dem – uten at kroppen din oppfatter det nye som fremmed og farlig. Vi kan også dyrke fram bruskceller til ødelagte ledd, eller nyreceller til nyrene, eller blodceller til blodet, eller... det er nesten ingen grenser for hva slags celler vi kan dyrke fram. Etter at vi greide å dyrke fram hornhinne-celler til øyet på begynnelsen av 2000-tallet, har utviklingen bare rast av sted!

– Eh ... mmmm ... jeg mener.... så fint, da, sier Line forsiktig. – Men hjertet mitt er helt i orden, og nyrene og leddene og hornhinnene og alt sammen.

Direktøren ler. – Jeg har ikke tenkt å begynne noen behandling her og nå! Selv om vi har enda mer å tilby. Våre kirurgiske roboter er for eksempel verdensberømte, de er så små at vi kan sende dem gjennom blodårene direkte til det organet som skal opereres. Kirurgen følger med og styrer roboten på en dataskjerm med tredimensjonale bilder fra bittesmå kameraer langt inne i kroppen. Jeg har en flott video fra en hjerneoperasjon her på pc-en min, vil dere se?

Uten å vente på svar begynner hun å taste i vei på datamaskinen. Men så kommer det et pip, og en melding spretter opp på skjermen. Direktøren leser og nikker, så snur hun seg mot gjestene.

– Unnskyld meg, men jeg fikk akkurat en melding om at jeg må stikke bort til bestemoren min på proteseavdelingen. Hun har nemlig amputert begge beina like over kneet, men nå er protesene ferdige.

– Protesene? spør Line.

Direktøren nikker. – Ja, de dyktige ingeniørene våre har spesiallaget et par nye, kunstige bein til henne. Nå skal nervene hennes kobles sammen med datamaskinen inne i protesene, slik at hun kan bruke beina nesten som om de var hennes egne, ordentlige bein. Men det er en del tilpasning som gjenstår, og da synes hun det er tryggest at jeg er der. Så jeg må nok gå. Men det var hyggelig å få hilse på dere.

Forsker/NYSGJERRIGPER/0303(ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)FOTO: STOCKBYTE/DIGITALVISIONHun reiser seg, åpner døra og følger dem ut på gangen. – Fine klær dere har, forresten! Men temmelig gammeldagse, er jeg redd. Jeg husker at jeg hadde sånn genser og sånn bukse da jeg tok siste eksamen på medisinstudiet i 2003. Og det er snart 20 år siden. Men jammen har det hendt mye på de 17 årene – og særlig i legevitenskapen!

Alexander og Line blir bare stående og måpe, men direktøren legger visst ikke merke til det. Hun setter på sprang nedover korridoren, men etter noen meter snur hun seg og vinker til dem. – Bare ta heisen ned i første, men vær litt forsiktig med knappene. Heisen har oppført seg litt merkelig i det siste ...

Bare fri fantasi?

Vanskelige ord

Immunsvikt

Svikt i kroppens immunsystem. Kroppen har et eget system med forskjellige celler som dreper sykdomsbakterier og virus. Hvis immunsystemet svikter og ikke virker som det skal, kan man bli skikkelig dårlig av vanlige sykdommer som ellers ikke er noe å bry seg om. AIDS er en sykdom som fører til immunsvikt, men det finnes flere andre.

Stamceller

Celler som kan bli til mange ulike slags celler, for eksempel hudceller, beinceller, blodceller osv.

Gener

Arvestoffer som gir cellene beskjed om hva de skal gjøre.

Genterapi

Reparasjon av gener som ikke virker som de skal. En del sykdommer skyldes feil i genene, og da kan genterapi rette opp feilene, slik at cellene i kroppen fungerer som de skal.

 
 
Det finnes ingen heiser med innebygd tidsmaskin, så du skjønte selvfølgelig at fortellingen om Alexander og Line ikke er sann. Men jeg har ikke funnet på alt selv. Jeg har nemlig lest ”Medisin og helse anno 2020 – en forskningsodyssé”. Det er en rapport som Norges forskningsråd har utgitt. En rekke norske forskere og eksperter har skrevet om hvordan de tror det norske helsevesenet kommer til å se ut om nesten 20 år – hva slags sykdommer folk har, og hvordan de kan behandles. De som har skrevet rapporten, er ikke spåmenn og spåkvinner som kan se inn i framtiden. De sier selv at de sikkert tar feil på flere punkter. Men de vet mye om hvilke medisinske forandringer som har skjedd i løpet av de siste årene, og ut fra dette har de tenkt seg fram til hvordan de tror utviklingen vil bli videre. Det Alexander og Line får høre om gen-terapi, skreddersydde medisiner, proteser og kirurgiske roboter, kan bli virkelighet hvis Norge velger å satse på medisinsk forskning de neste årene. Det mener i hvert fall de som har skrevet ”Medisin og helse anno 2020”.

Klassen din kan bestille heftet ”Medisin og helse anno 2020 – en forskningsodyssé” fra Norges forskningsråd på telefon 2203 7000.

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/03