Ekstremt i rommet

Menneskekroppen er bygd for et liv på Jorda. Gjennom millioner av år har vi tilpasset oss Jordas atmosfære og Jordas tyngdekraft. Hva skjer da med et menneske som ikke lenger står med begge beina på Jorda, men svever vektløs rundt i verdensrommet?

jorda

Det er ikke lett å svare på slike spørsmål uten å prøve det ut. Det som trengs, er et stort laboratorium ute i verdensrommet. Og nå er laboratoriet under bygging. Den internasjonale romstasjonen ISS har blant annet som oppgave å finne ut hvordan kroppen reagerer på lange opphold i rommet.

Men vi vet en del allerede. På den russiske romstasjonen Mir bodde romfarerne i månedsvis om gangen. Når de kom tilbake, måtte de gjennom grundige legeundersøkelser. Det viste seg at lange romferder påvirker folk på flere måter. Her får du høre litt om noe av det som skjer forskjellige steder i kroppen din om du reiser ut i verdensrommet.

Romsyken

Mange av oss har nok syntes det høres deilig ut å være lett som luft og sveve elegant av sted oppe under taket i et romskip. Men da har de neppe hørt om romfarernes hemmelige plage: romsyken. Når folk plutselig blir vektløse, er det vanlig at de blir svimle og kvalme og begynner å kaste opp. Hvis du har vært bilsyk eller sjøsyk noen gang, vet du hva det dreier seg om. Og denne romsyken kan vare i over ei uke!

De første romfarerne var store helter. De hadde en livsfarlig og vanskelig jobb, og hele verden beundret dem. Da passet det liksom ikke å fortelle at de spydde som småbarn på biltur der ute i verdensrommet. Derfor gikk det ganske lang tid før flere forskere ble klar over at dette var et vanlig problem. Nå regner romfarerne det som en naturlig del av jobben å spy litt.

Musklene

Bruker du ikke musklene dine, vil de skrumpe inn og bli svake. Det vet alle som har vært syke og ligget noen uker i senga eller gått noen måneder med gipset arm eller bein. Vanligvis bruker vi musklene i beina til å stå og gå med. Men vektløse astronauter i et romskip kommer seg fram på helt andre måter, og får nesten ikke brukt beina til noe som helst. Derfor blir beinmusklene svakere og svakere. Flere langtidsromfarere har ikke greid å stå på beina sine etter landing på Jorda!

Blodet

Når kroppen blir vektløs, sendes mer blod til hodet og brystet. Kinnene blir røde og hjertet blir større. Men så tror hjernen at det er for mye væske i kroppen, og gir beskjed om uttapping. Det gjør at astronautene stadig må tisse. En del stoffer blir sendt ut av kroppen sammen med tisset. Fordi kroppen samtidig lager færre røde blodlegemer, kan romfareren bli blodfattig.

Skjelettet

En del av de stoffene som astronautene tisser ut, kommer fra skjelettet. Skjelettet minker med 1-2 prosent i måneden for en vektløs romfarer. Det betyr at alle bein i kroppen blir svakere, og faren for å brekke et bein blir større og større. Du har kanskje hørt om gamle damer og menn som er plaget av det som heter beinskjørhet? Men spreke, unge romfarere kan bli enda mer gebrekkelige etter noen måneder i rommet!

Humøret

Når mennesker blir nødt til å leve lenge sammen på liten plass, hender det at de går hverandre på nervene. Det vet alle som har vært på campingferie i regnvær! På en romstasjon er plassen liten, og de samme menneskene må pent holde ut med hverandre i måneder om gangen. Ikke kan de gå ut for å trekke frisk luft heller. Og en slåsskamp inne i romstasjonen er ikke til å tenke på – hvis noe av utstyret skulle bli ødelagt, er det ikke bare å stikke ut og kjøpe nye deler.

Stråling

Tannleger og sykepleiere tar på seg et blyforkle når de skal ta røntgenbilder. Det er fordi de ikke vil få for mye røntgenstråler på seg. Strålene fra et røntgenbilde eller ti er ikke farlig, men det er ikke bra med altfor mye. Sånn er det med solstrålene også. Litt sol er bra, men ikke for mye. Derfor bruker vi solkrem med solfaktor som stenger de farligste solstrålene ute.

Jorda har et luftlag som sperrer for mesteparten av de farlige strålene fra sola og stjernene. Men utenfor Jordas atmosfære mangler denne beskyttelsen. Forskerne har regnet ut at en romfarer får like mye stråling på et halvt år ute i rommet som på et helt liv nede på Jorda. Derfor jobber de nå med å utvikle romdrakter, romskip og romstasjoner som skjermer bedre for strålingen.

TILLEGGSINFORMASJON:

Hva er vektløshet?

En romfarer er vektløs fordi han hele tiden faller. Synes du det høres rart ut?

Tenk deg at du skal ta en tur med berg- og dalbane. Du har lagt merke til at du føler deg så lett når vogna raser nedover – nesten vektløs! Smart som du er, har du tatt med deg ei badevekt som du legger på setet før du setter deg i vogna. Og ganske riktig: Når vogna raser utfor en bratt bakke, veier du mye mindre enn ellers. Hvis berg-og-dalbanen falt loddrett ned (ta det med ro, det pleier de ikke å gjøre!), ville viseren stå på 0. Du ville være helt vektløs, akkurat som en astronaut i verdensrommet. (Det nytter ikke å veie seg der heller – vekta stanser alltid på 0.)

Tallene på vekta viser hvor hardt du presser mot vekta (og hvor hardt vekta presser tilbake på deg). I nedoverbakke faller badevekta bort fra deg. Den presser ikke så hardt mot deg, du presser ikke så hardt mot den, og tallet blir lavere. I fritt fall presser dere ikke mot hverandre i det hele tatt, du og vekta, og viseren står på 0.

Romfareren er vektløse fordi de han hele tiden er i fritt fall, sammen med romskipet og alt som er i det.

Internett

På Internett finner du mye spennende om romfart. Hvis du vil lese mer, kan du prøve denne adressen: romfart.no