Dialekten avslører deg!

La oss gjøre et eksperiment: Hvordan uttaler du setningen Jeg har ikke tatt den? Sier du I he kje te o? Æ hi itj ti a? Eller kanskje Jæi ha kke tatt n?

01. feb 2000 00:00

Sannsynligvis sier du noe helt annet. Hvis vi samlet folk fra hele landet, ville vi fått mange forskjellige versjoner av setningen. En dialekt er en variant av et språk og forteller om hvor du kommer fra. Helge Sandøy, professor i språk ved Universitetet i Bergen, har hjulpet oss med å bli klokere på dialekter.

Dialektforskjeller

Du kjenner helt sikkert noen som har en annen dialekt enn deg. Kanskje hermer dere litt etter hverandre og morer dere over enkelte “rare” ord. Men stort sett har dere ikke problemer med å forstå hverandre. Mange påstår likevel at vi har mange dialekter i Norge. Stemmer dette?

– Jeg mener vi overdriver dialektforskjellene i Norge. Språkforsker Helge Sandøy er klinkende klar på sin romsdalsdialekt. Han innrømmer samtidig at vi har langt flere dialekter enn både danskene og svenskene i dag. – Men svenskene har større forskjeller mellom enkelte av dialektene sine enn hva som er tilfelle i Norge!

Dialekter før i tiden

Før i tiden hadde vi større dialektforskjeller. Det skyldtes først og fremst at folk hadde lite kontakt på tvers av landet. I dag reiser vi mye og har mer kontakt. Dialekter viskes bort på denne måten. Folk som er mye sammen ”hermer” nemlig etter språket til hverandre.

Det som utvikler dialektforskjeller i dag skyldes andre forhold. Folk som hører sammen eller ønsker å høre sammen, skaper en felles dialekt eller et felles språk. Grupper mennesker som ønsker å skille seg fra andre, skaper også dialektforskjeller.

Slang

Til tross for at økt kontakt mellom mennesker visker ut dialektforskjellene: Det er i de store byene dialektene utvikler flest nye trekk. Her finnes mange grupper mennesker som ønsker å skape sitt særpreg. Det skaper dialektforskjeller. Ungdommer står for de største endringene, ofte ved å snakke ”slang”. Kanskje bruker du ord som kul, digg, speisa? Ved å bruke slike slanguttrykk, viser du at du ønsker å tilhøre en gruppe.

Slangen er ikke dialekt. Men den kunne fort blitt det dersom ungdommer holdt fast på den når de ble voksne, og hvis slangen var forskjellig fra plass til plass.

TILLEGGSINFORMASJON:

DIALEKT OG AVSTANDER

Det er like langt fra Lindesnes til Nordkapp som det er fra Lindesnes til Roma. Hvis du sykler nordover, ville du bare støte på varianter av språket vårt – dialekter. Sykler du sørover, ville du passere mange språk med mange dialekter i løpet av reisen.

Geografiske avstander skaper altså ikke nødvendigvis dialektforskjeller eller nye språk. Bare for et par hundre år siden var det mye større dialektforskjeller i et lite land som Danmark, enn hos oss i Norge. Og på øya Ny Guinea i Asia er det mer enn 600 ulike språk!

DIALEKT OG SPRÅK

Blir dialektforskjellene så store at vi ikke forstår hverandre, har vi fått ulike språk. For 2000 år siden var tysk, engelsk og nordisk dialekter av samme språk, det germanske. Etter hvert ble det germanske folket splittet opp i ulike stammer og grupper. De mistet kontakten med hverandre, og stammedialektene ble etter hvert til ulike språk. At språkene er i slekt med hverandre kan du kanskje se på en setning som Jeg har tatt boka. På tysk heter det Ich habe das Buch genommen og på engelsk I have taken the book.

SLIK KAN DU FORSKE PÅ DIALEKTER:

Du trenger: Familiemedlemmer og venner, for eksempel tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre. Du kan også bruke TV og se på et program; Norge Rundt er godt egnet for her møter du ofte mennesker fra hele landet. Blyant og papir.

Dette skal du gjøre: Du skal nå lytte til hvordan en eller flere ”forsøkspersoner” uttaler infinitivsformen av verbene. Skriv opp og sørg for å få mange eksempler.

Dette må du kunne: Et verb er en ordklasse som forteller om en handling – noe du gjør. Verbet kan også fortelle om en tilstand eller bevegelse. Infinitiv er grunnformen av verbet. En grei huskeregel er at når du kan sette ”å” foran et verb, da har du verbets infinitivsform.

Infinitivsformen er grei å bruke når vi skal inndele dialekter. De som bor nord i Nord-Norge bruker endelsen -e i infinitiv. Verbene å komme, å bite uttales dermed [å kåmme, å bite]. Nordlendinger i Nordland, fra Bodø og sørover, har ingen endelse i infinitiv. De sier for eksempel [å kåmm, å bit]. Bor du i Trøndelag, har du enten ingen endelse i infinitiv, eller infinitiv som ender på -a eller -å. For eksempel [å kåmmå, å bit]. Dialekter på Nord-Vestlandet og Sørlandet har, i likhet med dem nord i Nord-Norge, endelsen -e i infinitiv. På Sør-Vestlandet har vi endelsen -a i infinitiv, [å kåmma, å bita]. Hvis du bor på Østlandet, har du enten endelsen -e i noen verb og -a i andre verb, [å komma, å bite].

Simsalabim!: Ved å gjennomgå notatene – og lese godt gjennom det som står ovenfor – kan du peile deg inn på hvor forsøkspersonen din kommer fra. For å finne ut mer nøyaktig om hvor han eller hun kommer fra, må du forske litt mer. Kanskje kan dere i klassen finne fram til flere detektivtriks for å stadfeste en dialekt? Begynn gjerne med å forske på hva folk sier for ”jeg”.

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2000