Det store fugletrekket

Fugletrekket er en av naturens store gåter. Forsøk som er gjort med fugler i fangenskap, viser at når det begynner å nærme seg tiden for å trekke, blir fuglene veldig rastløse.

Gjess, trekkfugler, gås

Det er tydelig at fuglene vet at tiden er inne til å dra. Dette vet også fugler som blir holdt i kunstig lys, slik at de ikke kan se at dagene blir kortere på høsten. Forskerne tror at fuglene har en slags “indre kalender” som forteller dem når det er trekktid.

Også fugler som skal trekke for første gang har denne såkalte trekkuroen i seg. De vet at de skal fly sørover, selv om de ikke har hatt kontakt med voksne fugler som kunne vise dem det. De vet også hvor langt de skal fly. Dette er tydeligvis medfødte egenskaper hos fuglene.

Innebygd kart og kompass

Fuglene er dessuten født med innebygde navigasjonsapparater. For å finne fram dit de skal, må de ha både «kart og kompass». Kartet består av en slags oversikt over jordas magnetlinjer orientert etter himmelretningene. Kompasset er en indre magnet som forteller fuglen hvordan den flyr i forhold til magnetlinjene. Forskerne tror at fuglene peiler inn himmelretningene ved å se på sola og stjernene, og så justerer de kompasset sitt etter det. Når de skal fly sørover, setter de kursen mot sør, og så justerer de den etter terrenget. De prøver å unngå å fly over høye fjellpartier og store vannflater. De følger ofte kystlinjene. Gjennom århundrene har fuglene funnet ut hvor det er best å fly, og denne kunnskapen spres ved at de eldre, erfarne fuglene viser vei for de yngste.

Fortsatt en gåte

Mange fugler trekker mellom de samme stedene hvert år. Etter en reise på tusenvis av kilometer klarer de å finne tilbake til akkurat det samme treet de hekket i året før. I tillegg til at de bruker retningssansen og kompasset, tror forskerne at de kjenner igjen spesielle landemerker (åser, vann o.l.) og lukter som hjelper dem til å finne helt hjem. Men akkurat hvordan dette skjer, er fremdeles en gåte for oss.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 1999