Blodet - kroppens rørlagte transportveier

Hvert eneste sekund pumpes blodet hurtig rundt i kroppen din. De røde blodcellene sørger for å frakte oksygen til hver eneste av kroppens 5000 milliarder celler. Samtidig er de hvite blodcellesoldatene alltid beredt til å smyge seg ut av blodbanen for å oppspore og drepe inntrengere som virus og bakterier.

BlodFoto: PhotoDiscDet daglige livet i en blodåre er både hektisk og spennende. Kroppens rørlagte transportveier frakter blant annet næring og andre stoffer ut til alle cellene i kroppen. Cellene trenger drivstoff for å kunne gjøre jobben sin slik at alt fungerer som det skal og du kan leve livet ditt.

Suger opp næring

Når blodet passerer tarmen, suger det opp næring fra maten du har spist og bringer næringsstoffene til de forskjellige cellene som trenger det. Når alt er avlevert på riktig sted, tar blodet med seg avfallstoffer i retur. Akkurat som en budbil henter og avleverer blodet forskjellige "pakker" på riktig adresse i en fast, enveiskjørt rute. Dessuten sørger blodet for jevn varmefordeling i kroppen din. Blodet holder seg bare inne i blodårene (blodbanen). Unntatt når du skjærer deg slik at en blodåre skades, da renner det litt blod ut.

Hva er blod?

Ser vi på en dråpe blod i mikroskopet, vil vi oppdage at blodet er sammensatt av mange forskjellige deler som flyter i en litt gulaktig væske. Denne kalles blodplasma. Hvor utrolig det enn høres, så stammer både røde blodceller, blodplater og noen typer hvite blodceller fra én celletype: Stamcellen. Fra stamcellen utvikler de seg i forskjellige retninger og blir etter hvert til røde blodceller, blodplater og noen typer hvite blodceller. Eksakt hvorfor noen blir det ene eller det andre, vet ikke forskerne ennå.

Blodcellene lages i beinmargen inne i de lange rørknoklene, for eksempel i lårben. Noen typer av de hvite blodcellene lages i milten og lymfeknutene. De er høyst spesialiserte: Hver type blodcelle har sin helt spesielle arbeidsoppgave å utføre. Spesialiserte celler kan ikke gjøre noe annet enn det de er programmert til, men til gjengjeld er de svært gode på «sitt» område.

Enveiskjørte kretsløp

De røde blodcellenes oppgave er å transportere oksygen til alle kroppscellene. For å få tak i oksygen må de innom lungene. Når du puster inn og fyller lungene med luft, kommer oksygenet ned i de mange millioner små lungeblærene, alveolene. Rundt hver eneste alveole ligger en blodåre som er så liten at bare én og én rød blodcelle kan passere om gangen, så her må de gå i kø. Gjennom små åpninger i blodåreveggen og alveoleveggen kan de kvitte seg med avfallsstoffer (karbondioksid) og samtidig fylle opp oksygentankene. Når du puster ut, blir lungene kvitt karbondioksidet. Denne prosessen kalles gassutvekslingen.

Deretter bærer det av sted til hjertet for å bli pumpet ut i kroppen igjen. Runden blodet tar fra hjertet til lungene og tilbake til hjertet igjen kalles Det lille kretsløpet. Etterpå pumpes blodet ut i resten av kroppen, hodet, armene og beina. Det kalles Det store kretsløpet.

Daglig liv i en blodåre

Hele tiden strømmer blodet gjennom årene, fra hjertet og ut til den ytterste, tynne lille kapillæråre. De røde blodcellene haster fram med oksygenet, og i blodplasmaet flyter en mengde oppløste stoffer. Innimellom de røde hordene plasker noen hvite blodceller seg fram. En av dem sniffer og snuser i krokene for å sjekke at alt er i orden. Det er en detektivcelle. Kjenner den lukten av fremmede inntrengere i kroppen, smyger den seg ut av blodbanen ved å presse seg mellom cellene i blodåreveggen. Ute i vevet gir den seg ikke før synderen er funnet. Der forvandler den seg til en storeter-celle, en makrofag, som jafser i seg alle fremmede inntrengere den møter.

Plutselig går alarmen! Du har falt og slått deg, og det er gått rift i en blodåre. Røde blodceller tumler ut i hundretusenvis. Her er det fare for blodtap! Lynraskt er blodplatene på ulykkesstedet. Disse glatte, diskosformede små cellene bråbremser og forvandler seg med ett til mangearmede, piggete monstre. Hodestups kaster de seg ned i hullet og kleber seg sammen for å tette det igjen. Straks de har situasjonen under kontroll, signaliserer de til forbipasserende kolleger at de bare kan dra videre. For å forsterke pluggen kommer noen hvite blodceller til og setter i gang produksjon av et fibrin-nett. Lange, sirlige tråder vokser fram i blodplasmaet og begraver blodplateproppen.

Hullet er tettet, freden gjenopprettet. Blodet strømmer videre og flommer inn i det fine nettverket av blodårer i tarmen. Der henter det ut næringsstoffer fra maten og bringer det til leveren for kontroll. Hvis du har spist noe som kan være skadelig for cellene i kroppen din, blir disse stoffene støvsugd ut av blodårene. Ferden går videre til hjertet, så til lungene igjen, tilbake til hjertet og slik holder det blodige kretsløp på helt til den dagen hjertet ikke lenger slår.

TILLEGGSINFORMASJON:

Blått blod?

Noen steder på kroppen kan du skimte blodårer gjennom huden, og de ser blå ut. De blodårene som ligger rett under huden er venene som er grå-hvit-rosa av farge. Gjennom venene renner det brukte blodet tilbake til hjertet. Det brukte, oksygenfattige blodet er mørkere (rød-svart) enn det friske, røde, oksygenholdige som pumpes ut i arteriene fra hjertet. Blodåreveggen i venene er også tynnere enn i arteriene slik at fargen på det brukte blodet synes igjennom.

En pumpende muskel

Et voksent menneske har circa 5 liter blod i kroppen. Barn har litt mindre. Det tar hjertet ett minutt å pumpe alt blodet rundt i kroppen. For å gjøre denne jobben må hjertet pumpe rundt 70 ganger. Når hjertet pumper 70 ganger i minuttet, sier vi at pulsen er 70. Når du er blitt 75 år har hjertet altså slått cirka 3800 millioner slag! Uten en eneste pause! Når du anstrenger deg fysisk, slår hjertet raskere. Det er fordi blodet må innom lungene flere ganger for å hente oksygen og deretter fordele oksygenet til cellene. Når du puster raskere er det for at lungene skal få nok luft til å dekke kroppens behov for oksygen.

Blodcellene

Røde blodceller er runde, litt flattrykte på midten og likner på en liten knapp. De finnes i enorme mengder; fem millioner røde blodceller per mm3 blod. Blodcellen lever i fire måneder. Hvert sekund går minst 2 millioner av dem til grunne, og samtidig må like mange lages for at kroppen til en hver tid skal ha nok. Hvis du tenker deg at vi la alle de røde blodcellene utover et område, ville overflaten deres dekke gulvet i cirka tretti tre-roms leiligheter. De hvite blodcellene er en del større enn de røde, og det finnes derfor langt færre av dem. De hvite blodcellene lever bare i noen få dager. Blodplatene er de minste cellene i kroppen, de er ikke ordentlige celler engang, men rester etter noen kjempestore celler som finnes i beinmargen. Under normale, fredelige forhold er de diskosformede.

Blodplatene snakker sammen

Forskere har lenge lurt på hvorfor bare et nødvendig antall av blodplatene samarbeider om å tette skader i blodkarveggen, mens de øvrige bare haster forbi. Ved Ullevål sykehus har forskerne oppdaget at det på overflaten til blodplatene finnes en mengde signalstoffer som gjør at de kan kommunisere med hverandre. Når de ligger lagvis over et rift eller en skade, vil det underste laget ha en sterk tiltrekning til stoffer som skilles ut av cellene i blodåreveggen. Det neste laget, blodplate mot blodplate, vil sende ut noen svakere signaler. Når riften er tettet, vil det øverste laget signalisere at det er tilstrekkelig. Vi er avhengige av at blodplatene signaliserer, ellers ville vi ha blødd i hjel. Fortsatt har forskerne en lang vei å gå før alle hemmelighetene med blodplatenes kommunikasjon er avslørt.

Fra Nysgjerrigper 2, 2000