Best når det gjelder

Det beste utstyret, best til å planlegge, og flinkest til å trene. En polfarer må være best når det gjelder, enten året er 1911 eller 1996.

antarktis solnedgang isfjell

I desember 1911 nådde Roald Amundsen fram til Sydpolen sammen med fire andre menn. 85 år senere krysset Børge Ousland Antarktis alene. Det er ikke lett å sammenlikne to ekspedisjoner som ble gjennomført med så mange års mellomrom. Men begge ekspedisjonene nådde målene sine ved hjelp av gode forberedelser og godt utstyr.

Varme underbukser

Den gode polfarer bruker det beste utstyret som fins. Roald Amundsen dro til eskimoene på Grønland for å finne ut hvordan de holdt seg varme i kulden. Hos eskimoene skaffet han seg pent brukt – forhåpentligvis! – undertøy lagd av selskinn. Også i dag sverger de fleste polfarere til stoffer fra naturen, som ull og bomull.

På strak arm

Pulken Børge Ousland brukte da han krysset Antarktis veide seks kilo. Det var vekten før pulken ble pakket, selvsagt. Pulken var så lett at han kunne holde den på strak arm. Pulken var lagd av stoffet kevlar, som er et veldig lett og sterkt kunstig stoff. Ousland samarbeidet med en norsk pulk-produsent om å bygge pulken. Dragene på pulken var av et lett og sterkt stoff som kalles titan.

Roald Amundsen bestemte hvor han var (posisjonen) ved hjelp av klokke, kalender og sekstant (et instrument som måler hvor høyt solen står over horisonten). Bak på en av sledene hadde han montert et sykkelhjul. Med sykkelhjulet kunne han måle hvor langt ekspedisjonen forflyttet seg fra dag til dag. Det var Roald Amundsen som selv hadde lagd oppfinnelsen.

Børge Ousland brukte en GPS, som er forkortelse for Global Positioning System. Dette er en liten mottaker som beregner nøyaktig hvor du befinner deg ved hjelp av signaler fra satellitter som kretser ute i verdensrommet og "ser" ned på jorda. GPS-en har en liten innebygd datamaskin som kan beregne hvor langt man forflytter seg og hvor langt det er igjen. Amundsen hadde sikkert vært grønn av misunnelse!

Uten mat og drikke

Eskimoene lærte Roald Amundsen mer. De lærte han hva slags mat som var best på lange ferder, og hvordan han skulle kjøre med hundespann. Hundene til ferden over Sydpolen var de beste som kunne skaffes på Grønland.

– Å trekke en slede må være noe av det som gjør et menneske mest sulten, skrev Robert Scott. Han var også polfarer, men han omkom av sult og utmattelse på veien hjem fra Sydpolen året etter Amundsen. Scott og hans menn hadde med seg rasjoner som besto av kakao, pemmikan (en slags kraftig, tørket ertesuppe med kjøtt) sukker, kjeks, smør og te.

Maten Børge Ousland hadde med seg, gav mest mulig næring. Børge Ousland hadde blant annet eksperimentert med hvordan han kunne trene kroppen til å ta opp fett. Maten hans var bedre sammensatt enn Amundsens, og den smakte sikkert også bedre! Maten var frysetørket, en teknikk som fjerner alt vann. Så var det bare for Ousland å tilsette vann igjen, og vips så var maten servert.

Snøsmelting

Ingen polfarer overlever lenge i isødet uten å kunne smelte snø. Den kjente polfareren Fridtjof Nansen utviklet et kokekar som effektivt utnyttet varmen fra primusen. Mange ekspedisjoner brukte oppfinnelsen til Nansen. I det hele tatt var Nansen et forbilde for svært mange når det gjaldt ekspedisjoner til polene. Nansen forsøkte å nå Nordpolen på slutten av 1800-tallet.

Børge Ousland fikk hjelp fra Forsvarets Forskningsinstitutt til sin koker. Hensikten var at den skulle bruke mest mulig av varmen til å smelte snø, ikke til å varme luften unødvendig.

Men uansett hvor god hjelp polfarerne har av utstyr og teknologi, blir ikke målene nådd uten nøye planlegging, trening og bruk av hodet.

TILLEGGSINFORMASJON:

Norske polfarere

Som første i verden, nådde Roald Amundsen Sydpolen for mer enn 90 år siden, i desember 1911. Mange nordmenn har vært involvert i polferder gjennom tidene: Fridtjof Nansen er en annen kjent polfarer. Fra de siste årene kjenner vi blant annet Erling Kagge, Liv Arnesen og Børge Ousland.

Fakta om polekspedisjoner:

Helt fra 1500-tallet har mennesker prøvd å nå fram Nordpolen, som ligger i Arktis, og Sydpolen i Antarktis. Først i 1909 nådde Robert Peary frem til Nordpolen. To år senere ble Roald Amundsen første mann til Sydpolen. I 1994 gikk den første kvinnen alene på ski til Sydpolen. Hun er også norsk, og heter Liv Arnesen. Hun brukte 50 dager på den 1200 km lange skituren.

18 land har forskningsstasjoner i Antarktis. Norge er ett av disse. 10 000 mennesker arbeider i Antarktis, de fleste er forskere som studerer vær, is, natur og dyreliv.

Dyrelivet i Antarktis

Det er et rikt dyreliv i Antarktis. Blåhvalen er ett av dyrene som trives her. Blåhvalen er det største dyret som noensinne har levd på jorden. Den kan bli 30 meter lang og veie over hundre tonn. Blåhvalen spiser krill, som likner bitte små reker og svømmer rundt i Sørishavet. Pingvinene er en annen viktig dyregruppe på dette kontinentet. Her fins også flere fisketyper som har naturlig frostvæske i blodet.

Publisert i Nysgjerrigper 5, 1998