Bakterier er vanlige mikroorganismer

Bakterier er en vanlig form for mikroorganisme. En bakterie er ofte ikke mer enn noen milliondels meter lang. Når man er så liten, trengs det ikke mye plass: I en skje med jord kan det leve ti milliarder bakterier!

Rhinovirus/NYSGJERRIGPER/0403/Ikke bruk ujtgen etter avtale med NysgjerrigperFOTO:SPL/GV-PRESSVi forbinder gjerne bakterier med sykdom. Det er fordi bakterier trives godt inni større organismer, og lett kan invadere en kropp om de finner en åpning, som for eksempel et kutt i fingeren. Kroppen klarer stort sett å nedkjempe bakterier ved hjelp av immunforsvaret, som er en hær av – du gjetter det vel? – mikroorganismer.

Bakterier stritter mot medisin

Bakterier som kroppen ikke klarer å ta seg av, er ofte svært flinke til å tilpasse seg medisinene vi lager. Av og til kan det gå bare noen måneder fra en ny medisin kommer, til bakterier er blitt resistente mot medisinen. Det er fordi bakterier kan byttelåne informasjon med andre bakterier. Informasjonen er lagret i DNA-molekylet, som er sammensatt av milliarder av atomer som står i en viss rekkefølge.

Endrer DNA-molekylet

Hvis én bakterie finner ut hvordan DNA-molekylet kan forandres for at den skal overleve en medisin, tar det ikke lang tid før andre bakterier lærer å forandre sine DNA-molekyler på samme måte. I dag jobber mange av verdens dyktigste forskere på spreng for å lage medisiner mot resistente bakterier, men fremdeles er det mikroorganismene som har forspranget.

Virus gjør bakterier syke

Det er kanskje en slags trøst i å vite at også bakterier kan bli syke. Det skjer når de angripes av bakteriofager (ordet betyr “bakterieeter”), en gruppe skapninger som får bakterier til å virke kjempesvære. En bakteriofag er nemlig bare 20 milliarddels meter (eller 20 nanometer) bred, og det vil si at det er plass til 4 millioner bakteriofager på det bitte lille punktumet på slutten av denne setningen! Det vil si like mange bakteriofager som det er mennesker i Norge.

Ordentlige organismer?

bakterierBakteriofager er virus, og forskerne er fremdeles uenige om virus kan regnes som ordentlige organismer. De er nemlig ikke i stand til å skaffe seg næring eller formere seg på egen hånd, men må tvinge andre mikroorganismer til å gjøre jobben for seg. Det gjør de ved å forandre på rekkefølgen til atomer i DNA-molekylet i celler og bakterier slik at de “programmeres” til å lage nye virus. Når du blir forkjølet, er det cellene i din egen kropp som lager flesteparten av virusene som gjør deg syk.

Smarte mikroorganismer

En forkjølelse er en påminnelse om hvor viktig det som skjer i nano-verdenen, er for oss. For forskere er det dessuten en utfordring. Gjennom mange år har vi brukt milliarder av kroner på å forske på DNA-molekylet, og er ennå ikke i nærheten av å kunne kopiere det som selv de enkleste mikroorganismer gjør.

Fakta om bakterier

Bakterier er svært flinke til å tilpasse seg medisinene vi lager, slik at medisinene ikke virker mot bakteriene. Hvis én bakterie finner ut hvordan den kan forandre sitt DNA-molekyl for å overleve en medisin, lærer andre bakterier raskt det samme.

Bakterier kan også bli syke. Det skjer når de angripes av virus.

Virus tvinger andre mikroorganismer til å skaffe seg næring eller formere seg.

Når du blir forkjølet, er det cellene i din egen kropp som lager flesteparten av virusene som gjør deg syk.

Selv om vi har brukt årevis og milliarder av kroner på å forske på DNA-molekylet, er vi ikke i nærheten av å kunne kopiere det de enkleste mikroorganismer gjør.

Immunforsvaret er en hel hær av mikroorganismer inne i kroppen vår. Disse hjelper oss å kjempe mot bakterier for å unngå at vi blir syke.

Publisert i Nysgjerrigper nr 4/03