Årstidene i havet

Visste du at havet har årstider? Årstidene under vann er nesten som på land. Om våren blomstrer havet, og sjødyrene blir like våryre som oss mennesker.

hav tang fisk

Havet er svært forskjellig fra sted til sted, og størstedelen av de store verdenshavene er som ørkener – nesten helt uten liv. Men havet har også fruktbare områder, akkurat som på landjorda.

Forskjellene i dybde og lys, flo og fjære, samt kalde og varme strømmer virker inn på livet i havet. Og altså årstidene.

Om våren gror det i havet. Havets «gress» vokser ved å legge seg i den øverste delen av vannskorpa, der sola varmer og omfavner. «Gresset» heter egentlig planteplankton. Dette planteplanktonet spises av larver og småfisk – dyreplankton. Larvene og småfiskene spises igjen av større fisker. Som kanskje havner på middagstallerkenen hos deg eller meg.

Når havet blomstrer

Om våren virker havet grått, vissent og sultent på næringsstoffer. Tang og tare ligger sammensurret i store klaser på havets bunn. Det er vannstrømmene som har lekt med de døde plantene. Men mellom sandkornene og slammet på bunnen lever det mark, mikroskopiske dyr og bakterier. Disse bryter ned restene av de døde plantene og dyra, og lager gjødsel til havet.

Når snøen smelter og regnvannet renner mot havet, løses det opp næringssalter som er i landjorda. Disse saltene trenger havplantene for å vokse. Når overflatevannet avkjøles, blir det tyngre enn vannet under og synker til bunnen. Fra bunnen kommer næringsrikt vann opp til de vannlagene der planktonalgene lever. Om våren, når sola begynner å varme, blir vannet til en brun-grønn suppe på havets overflate. Vi sier da at havet blomstrer. De fleste sjødyrene og fiskene gyter om våren og klekker sitt avkom inn i en årstid der naturen er rik på mat. Akkurat som fuglene gjør det på land.

Sommer under vann

Havet kan blomstre flere ganger i løpet av sommeren, avhengig av lys- og temperaturforhold, og sjødyrene spiser seg gode og fete på den grønne algesuppen.

Under vannskorpa er det frodig og levende. Tang og tare vinker med blader i varme, brune farger. Planter og dyr i sterke røde og gule farger spiller om kapp med blåskjellenes skarpe kontraster i hvitt og blått. Gresstuer, som ser ut som struttende grønne parykker, ligger spredt over havbunnen. Til sammen dekker de bunnen som et fargerikt teppe.

Havet i kaos

Plankton-oppblomstringen stopper på sensommeren og høsten. Da forsvinner den grønne fargen i sjøen. De små algene, som om våren og sommeren svømte fritt i de øverste vannlagene, daler nedover i havet og dør.

Om høsten er det mye dårlig vær, også under vann. Sjøen er urolig. Planter som tidligere dekket havbunnen, blir revet opp av bølgene og sandbunnen kommer til syne. Fiskere som drar opp garn om vinteren, kan få masse planterester i garnet. Dette er planter som har dødd.

Sjøstrømmene tegner vakre former i sanden og døde planter danser rundt i vannmassene. Det er nesten som på landjorda – når blader og løv virvles av gårde med vinden om høsten. Det er rett og slett litt kaos under vann.

Når havet sover

Landskapet på havbunnen er mest tydelig på vinterstid – da er terrenget nakent, kaldt og rolig. Akkurat som vinteren på land. Vannet er klart og skinnende, med et blålig skjær. Alger og dyreplankton er borte. Det er mindre lys og lite smådyr. Havet ligger der som et rolig teppe – det er som om havet sover etter en hektisk vår og sommer med mye aktivitet. På dypere vann er det varmere, og sjødyrene forflytter seg ned til 20–30 meter under havoverflaten eller enda dypere. Fiskene er rolige. Kanskje de er slappere om vinteren, slik som noen av oss?

Å dykke ned i årstidene

Yngve Rakke er 47 år gammel og har dykket i 30 av dem. Han liker å dykke tidlig på våren, før havet blomstrer og mens sikten fremdeles er god. Senere om våren, når algene ligger som en brungrønn suppe på vannoverflaten og hindrer lyset i å komme ned, er Yngve nødt til å bruke lykt for å se seg rundt. Det må han også om vinteren, spesielt om det er is på vannet. – Da er det mørkt da, forteller Yngve. – Men det er morsomt å dykke med lykt, fortsetter han. Da er det lettere å få kontakt med dyrene. Når jeg for eksempel mater fiskene under vann, er det de minste og mest uerfarne som kommer bort for å spise. De er nysgjerrige og vågale. De voksne fiskene holder seg i bakgrunnen og venter. Det er som med oss mennesker. Både fiskebarn og menneskebarn er nysgjerrige, avslutter Yngve med et smil.