De første julegavene

Først på midten av 1800-tallet kom juletreet inn i norske hjem. Med treet fulgte også de første julegavene. De lå ikke under treet, men hang på det.

– Juletrærne ble pyntet med kaker og godteri som barna kunne høste, forteller Ann Helene Bolstad Skjelbred. Hun er folklorist og forsket på den gamle norske julefeiringen.

Noen hang også små hjemmelaga og innpakkede gaver på trærne. Etter hvert ble gavene for store og for mange til at grenene kunne holde dem. Da ble de plasserte under treet eller på et bord ved siden av, slik vi er vant med i dag.

De første innpakkede «overraskelsesgavene» til barn kom altså rundt 1850. Men også før den tiden var julen noe spesielt. Barna fikk gjerne kaker eller julegodt som de koste seg med. Det var vanlig at barna byttet godteri med hverandre, og det var om å gjøre å få godsakene til å vare så lenge som mulig.

Tjenere og fattigfolk fikk også ofte litt ekstra mat i julen.

Nye klær var også en del av julefeiringen.

– Det var vanlig at alle i familien fikk noen nye klesplagg, og kanskje også sko. Dette var ting en uansett trengte. Og tjenestejenten på gården fikk kanskje en ny kjole til jul, men dette var ofte en avtalt del av lønnen, forteller Ann Helene.

Nyttige gaver

I starten var det bare barna som fikk innpakkede gaver. Da folk flest fikk mer penger utover 1900-tallet, ble tradisjonen utvidet. Nå fikk de voksne også julegaver.

– I begynnelsen var gavene til både barn og voksne hjemmelaget. Men etter hvert ble det flere kjøpegaver, forteller Ann Helene.

Fortsatt var det flest av de nyttige gavene.

– Barna fikk klær og andre ting de trengte. Slik er det jo fortsatt – barn får klær og sportsutstyr til jul. Hadde familien råd, kunne barna også få leker, forteller Ann Helene. Da hun selv var barn rundt 1950, fikk hun klær, sko og bøker til jul.

Gråpapir

På 1800-tallet ble gavene pakket inn i gråpapir eller lignende.

– Det dekorerte papiret kom på slutten av 1800-tallet og var veldig dyrt. Først utover 1900-tallet begynte folk flest å bruke det, forteller Ann Helene. Nå begynner gråpapir å bli mer vanlig igjen, fordi det er mer miljøvennlig.

Gavmild nisse

På begynnelsen av 1900-tallet hadde man julenisser som delte ut gaver på juletrefester. Etter hvert tok en del tradisjonen med seg hjem og hadde nisse på julekvelden.

Ann Helen har også forsket på julegaveskikkene vi har nå for tiden.

– Det er veldig ulikt hvor mye penger og tid folk bruker på julegaver. Noen starter innkjøpene allerede i januar, andre haster av gårde i desember, sier hun.

Klær er fortsatt den vanligste julegaven. Det viser forskning gjort av Statens institutt for forbruksforskning.