Planter kan bedøves

De samme bedøvelsesgassene virker på både planter og mennesker. Nå lurer forskerne på hvorfor.

Mimosa, erteblomst, venusfluefanger (Medium caseimage)

Mange vekster beveger seg. Du legger bare ikke merke til det, fordi det går så sakte. Men kikker du nøye, kan du ta dem på fersken: Solsikker snur blomstene sine etter sola i løpet av dagen. Og slyngplanter, som erteblomster, snurrer skuddene rundt for å famle etter noe å klatre på.

Kjappe planter 

Det finnes også planter som rører seg raskt. En av de kjappeste er den kjøttetende blomsten venusfluefanger. Den klapper bladene sammen raskt nok til å fange et insekt! En annen kjapp vekst er planten Mimosa pudica. Den kjenner når noen rører ved den. Da folder den raskt sammen alle bladene sine, og gjør seg liten og pistrete. I videoen under kan du se hvordan det ser ut.

Viktig for oss mennesker

Plantene kan altså bevege seg, bitte litt som oss. Men betyr det at de også lar seg bedøve, sånn som oss?

Nylig bestemte en gruppe forskere seg for å teste akkurat det.

Forskerne tok for seg både mimosa, ertespirer og venusfluefanger. Plantene fikk samme type bedøvende gasser som legene bruker til å gjøre mennesker bevisstløse. Hva tror du skjedde?

Plantene sluttet å bevege seg! Og det er svært viktig kunnskap for oss mennesker.

Ikke fordi vi egentlig behøver å være så flinke til å bedøve planter. Men vi trenger å finne ut mer om bedøvelse for mennesker! For selv om det er over hundre år siden vi oppdaget stoffer som gjør folk bevisstløse, skjønner vi fortsatt ikke helt hvordan de virker.

Her kan plantene hjelpe oss. Nå vet vi at bedøvelsesmidlene må virke på noe som er felles for både mennesker og planter. Da kan vi i hvert fall ikke bare lete i hjernen og nervesystemet!

Les mer om hvordan bedøvelse virker

Smartere enn vi trodde

De bedøvede plantene kan sette forskerne på gode ideer. Men kanskje kan de også få oss alle til å tenke litt?

I de siste årene har flere undersøkelser vist at planter er mye smartere enn vi trodde.

De kan snakke med hverandre, for eksempel ved å sende beskjeder gjennom røttene. Et forsøk viste at planter kjente igjen lyden av kålormer som knasket! Da begynte de å lage giftige eller usmakelige stoffer for å forsvare seg. Noen forskere har til og med vist at planter kan lære, nesten som dyr.

Kanskje er ikke plantene så forskjellig fra oss som vi tror? 

(Foto øverst viser ertespire, mimosa-blomst og en venusfluefanger. Foto: Getty Images)

Publisert i Nysgjerrigper 2-2019.