Forskningskampanjen 2018: Forsk på egen og andres skolemat

I Forskningskampanjen hjelper elever forskere med å samle inn og registrere data som ellers ville vært vanskelig å skaffe. Til høsten skal vi forske på skolemat. Blir dere med?

Sjekk skolematen 2018 (Medium caseimage)

I årets forskningskampanje skal vi undersøke skolematen. Forrige undersøkelse var i 2011. Nå gjentar vi undersøkelsen for å se hva som har endret seg. Den gang var den tradisjonelle matpakka mest vanlig. Er den fortsatt det, eller har den fått konkurranse fra kantiner og andre tilbud? I år vil vi også finne ut mer om matsvinn og hva matpausen brukes til utenom å spise.    

Meld dere på 

Forskningskampanjen foregår fra 19. september til 5. oktober, og undersøkelsen gjennomføres på en tilfeldig dag i perioden. Lærere kan melde på klassene sine på nettsiden til Forskningskampanjen nå. Undervisningsopplegg og forslag til videre utforskning blir lagt ut senere.  

Forsk på skolematdataene i undervisningen

I Forskningskampanjen kan elever sjekke egen skolemat, men også granske alle andres. Vi legger opp til at de som er med på kampanjen selv kan forske på det som blir registrert. Når hver elev har registrert sin lunsj, blir registreringen umiddelbart tilgjengelig sammen med andre lunsjregistreringer på nettsiden. Registreringen er anonym, men dere kan gjøre sammenligninger mellom gutter og jenter, ulike trinn, geografiske steder, eller f. eks. mellom de som har smurt matpakka selv og de som ikke har det. 

I 2011 ble over 15 000 elever med på å sjekke skolematen og bidro med helt ny kunnskap. Før kampanjen visste forskerne lite om hva elever faktisk spiste på skolen. Nå har det gått sju år. Kan vi se noen endringer i skolematen siden sist?   

Er matpakka fortsatt like populær?

I 2011 var matpakke med brødmat klart på topp. Nesten 9 av 10 elever hadde med matpakke hjemmefra, og mange hadde smurt den selv. Og var matpakka selvsmurt, var det også større sannsynlighet for at den ble spist opp. I forrige undersøkelse fant vi ut at hele 8 av 10 skolelever spiste brødmat til lunsj. Dominerer brødskiva fortsatt, eller vil mat som yoghurt, salat og nudler komme høyere opp i år?

Hva vil vi se i påleggstoppen?

Kjøttpålegg og hvitost var de mest spiste påleggene i 2011, etterfulgt av leverpostei og søtt pålegg som syltetøy og sjokoladepålegg. Brunosten derimot, havnet lenger ned på lista. Nå er vi nysgjerrige på hva som vil havne på påleggstoppen i 2018.

Har elever tid til å spise opp maten?

I årets skolematsjekk skal vi også undersøke hva som er mest vanlig å gjøre mens man spiser på skolen. Noen har vært bekymret for at for mye underholdning i matpausen fører til at ikke alle rekker å spise opp maten sin. Stemmer det?

Hjelp en forsker!

Ernæringsfysiolog Lene Frost Andersen jobber på Universitetet i Oslo og skal analysere dataene som blir samlet inn. Hun er opptatt av hva slags mat barn og unge spiser, og hvordan det man spiser til ulike måltider henger sammen med det totale kostholdet. Skolematen er en viktig del av barn og unges kosthold. Når ekspertene skal gi gode råd om kosthold og sunn mat til barn og unge og foreslå nye tiltak for å bedre folkehelsen, er det viktig å vite hva skolebarn faktisk spiser på skolen. 

Hva er Forsknings­kampanjen?

Målet med Forskningskampanjen er å fremskaffe ny kunnskap ved at mange gjør en liten innsats som til sammen utgjør et stort datasett. 

Elevene gjør undersøkelser og registrerer data, forskerne analyserer datamaterialet og skriver en rapport. 

Bak kampanjen står Forskningsrådet og Skolelaboratoriet i realfag ved UiB. Hvert år er nye forskere med og tema for forskningsprosjektene varierer fra år til år. Kampanjen arrangeres hver høst i forbindelse med Forskningsdagene.

Forskningskampanjen er en form for Citizen Science (borgerforskning) og i 15 år har tusenvis av elever bidratt til forskning gjennom å være med på kampanjen.