Disse får nobelprisene

Nobelpriser i medisin, fysikk og kjemi for 2018 deles ut til forskning på kreft, laser, enzymer og virus.

Nobelprisvinnere 2018 (Medium caseimage)

Hvert år deles nobelprisen ut til forskere som har gjort store oppdagelser eller viktig arbeid innenfor fagfeltet sitt. De som vinner får 10 millioner kroner, en gullmedalje og et diplom - men det viktigste er nok all heder og ære de får for å ha gjort så viktig forskning!

Årets vinnere får prisen sin i Stockholm den 10. desember. Det deles også ut en nobelpris for fred, og en Nobels minnepris i økonomi.

Barneelever som forsker kan vinne Nysgjerrigper-priser. Les om Nysgjerrigper-konkurransen. 

Nobelpris i medisin: Hvordan skru av bremsen på immunforsvaret

James P. Allison fra USA og Tasuko Honjo fra Japan fikk nobelprisen i medisin for å ha forsket på hvordan kroppen selv kan bekjempe kreft.

Kreftceller er celler i kroppen som har mutert. Mutasjon betyr at arvestoffet i cellene, altså DNA, har blitt endret, og cellene vil dermed oppføre seg annerledes enn før. Mutasjoner i celler er blant de viktigste grunnene til at alt i naturen utvikler og endrer seg. Som oftest gjør ikke mutasjoner skader, men når noen får kreft er mutasjonene dårlige.

Immunforsvaret vårt kan finne og drepe celler som har mutert og gjør skade. Men kreftcellene klarer på en snodig måte å bremse immunforsvaret. Dermed får de vokse i fred og gjøre stor skade på kroppen hvis sykdommen ikke blir behandlet. 

James P. Allison og Tasuko Honjo har forsket på hvordan kreftcellene gjør dette, og funnet ut at vi, ved hjelp av medisiner, kan skru av immunforsvarets brems. Da klarer immunforsvaret igjen å gjøre jobben sin, og pasienter med kreft kan bli friske. 

Nobelpris i fysikk: Verktøy av lys

Nobelprisen i fysikk gikk til tre forskere som jobber med lys. Arthur Ashkin fra USA, Gérard Mourou fra Frankrike og Donna Strickland fra Canada har brukt laserstråler til å lage små verktøy som er utrolig presise, og som kan brukes i mange sammenhenger.

Arthur Ashkin fant opp noe som heter "optiske pinsetter". Dette er egentlig laserstråler som kan plukke opp bittesmå ting, som for eksempel virus eller molekyler. Måten det gjøres på, er ganske kult.

Har du noen gang klart å holde en bordtennis-ball i lufta ved hjelp av en hårføner? Prøv! Ballen vil sveve i luftstrømmen som kommer fra hårføneren. Dette er fordi lufta over ballen går raskere enn lufta under. På denne måten suges ballen oppover, og den vil sveve i lufta. 

Prøv selv: Eksperiment med svevende ballonger og hårføner

Arthur Ashkins optiske pinsetter fungerer på samme måte. En laserstråle er mer intens i midten enn på utsida. Slik kan bittesmå ting fanges inn i strålen, og holdes der uten å ødelegge dem.

Grunnen til at Gérard Mourou og Donna Strickland fikk prisen, er at de har klart å dele opp laserstråler i bittesmå deler, akkurat som å hakke opp en gulrot. Hvis man bruker laserstrålen på dennemåten, kan den nesten fungere som en hammer. Den vil dunke og slå på det den treffer, og den gjør det ekstremt nøyaktig.

Denne teknikken brukes blant annet tilå utføre bittesmå operasjoner, for eksempel i menneskeøyet eller blodårer - steder hvor legene må være veldig forsiktige.  

Nobelpris i kjemi: Enzymer og bakterier gjør helt nye ting

Nobelprisen i kjemi gikk til amerikanerne Frances H. Arnold og George P. Smith, og briten Sir Gregory P. Winther. Frances H. Arnold har forsket på enzymer, mens George P. Smith og Gregory P. Winther har forsket på virus som infiserer bakterier.

Enzymer er stoffer som setter i gang kjemiske reaksjoner i kroppen, uten at de selv blir brukt. Enzymer kan ha forskjellige oppgaver. Noen enzymer sørger foreksempel for at kroppens celler får energi fra maten du spiser, og at kroppen lagrer energien som karbohydrater eller fett. Enzymer hjelper også til å bygge opp nye celler. 

Frances P. Arnold var den første som laget enzymer som kunne utføre helt bestemte oppgaver. Nå brukes enzymene hennes i alt fra å lage medisiner, biodrivstoff, miljøvennlig plastikk eller nye materialer som vi ikke finner i naturen.

George P. Smith og Gregory P. Winther har jobbet med virus som infiserer bakterier. Forskere kaller disse "bakteriofager". Virusene trenger seg inn i bakteriene og tar over styringen. Dette gjør at bakteriene begynner å lage nye kopier av viruset.

Tegneserie: Virus angriper celler

George Smith laget på denne måten en masse virus med forskjellige egenskaper, og så klarte han å fange en del av et virus som hadde akkurat de egenskapene han var ute etter. Gregory P. Winther brukte denne metoden for å lage antistoffer. Antistoffer er de samme stoffene som kroppens immunforsvar bruker for å bekjempe nye sykdommer, og som gjør at du blir immun mot sykdommer du får vaksiner til.

Nå lages det en masse medisiner, mot alt fra gikt til kreft, basert på metodene som først ble utviklet av George P. Smith og Gregory P. Winther. 

Om nobelprisene

Nobelprisen er kalt opp etter den svenske kjemikeren, ingeniøren og oppfinneren Alfred Nobel. Han fant opp dynamitten og ble kjemperik av dette. Like før han døde i 1896, ga han bort store deler av formuen sin til et fond. Han bestemte at personer som hadde gjort viktige ting for menneskeheten skulle få en pris - Nobelprisen. 

Prisene deles ut i Stockholm 10. desember, bortsett fra fredsprisen, som deles ut i Oslo. 

 

Ilustrasjon: Niklas Elmehed. Copyright: Nobel Media AB 2018