Hvordan snakker folk i Norge om 100 år?

Språket vårt vil kanskje høres annerledes ut om 100 år. Språkforskerne må se tilbake i tid for å finne ut hvordan språket blir i fremtiden.

Hvis du tryller deg selv hundre år fram i tid, vil du forstå språket folk snakker. Det norske språket kommer ikke til å forandre seg så veldig mye på hundre år, tror språkforskerne.

Men fremtidsmenneskene kommer til å bruke ord som vi ikke har i språket vårt i dag.

Det kan for eksempel være engelske ord. De bruker vi allerede mange av. Har du tenkt på at ord som date, band og scoring kommer fra engelsk?

Dessuten: I år 2117 kommer folk til å bruke ord som ikke finnes enda. For eksempel kan det være navnet på et genialt apparat som en eller annen smarting finner opp i år 2110.

Barn som roper

Språk forandrer seg sakte, men sikkert. Hvordan vil norsk høres ut når dine tippoldebarn går på skolen? Foto: Shutterstock.

Ser på fortiden for å spå om fremtiden

– Selv om det er vanskelig å si akkurat hvordan norsk vil være om hundre år, kan vi jo gjette litt ved på se bakover i tid på hvordan språket har forandret seg til nå. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld.

Ruth V. Fjeld (Hovedtekstbilde)Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld tror noen ord vil forsvinne, og noen vil bli funnet opp, de neste 100 årene.
Foto: Universitetet i Oslo

De siste 50 årene har vi for eksempel begynt å bruke flere og flere engelske ord. Det er fordi vi hører dem i musikk, på tv og internett.

I fremtiden bruker vi kanskje enda flere engelske ord og kanskje ord fra andre språk.

Men noen ord som vi har i dag, vil forsvinne. Eksempler på dette er to ord i bokmål som har vært i språket veldig lenge: ham og henne. Vi trenger dem ikke lenger.

– Vi språkforskere er ganske sikre på at de forsvinner, sier Ruth Vatvedt Fjeld.

Det betyr at alle kommer til å si "jeg skrev en melding til han og hun" i stedet for "til ham og henne".

Ord for ting som ikke lenger finnes om 100 år, kan også bli borte. Tror du mennesker bruker ordene ledning, dieselbil og blyant i år 2117?

Mamma og pappa forsvinner ikke

Noen ord – som og, er og har – limer språket sammen, så de vil ikke forsvinne, mener Ruth Vatvedt Fjeld.

– Jeg tror også at vi kommer til å fortsette å bruke ord som er viktige for oss, som mamma, pappa, hus og bil, sier hun.

Dialekter og samiske språk i fare

Mange språkforskere tror at nesten halvparten av verdens 6000 språk vil forsvinne før år 2100.

– Norsk er ikke et av dem, forteller språkprofessor Gjert Kristoffersen.

Han er mer bekymret for at noen av de samiske språkene i Norge, som for eksempel lulesamisk og sørsamisk, vil forsvinne fordi det er så få som snakker dem. 

Både Gjert Kristoffersen og Ruth Vatvedt Fjeld er sikre på at mange norske dialekter vil bli borte fordi folk slutter å bruke dem. I stedet begynner folk litt etter litt å snakke mer likt dialektene i de nærmeste byene.

Hvis du bor i en bygd utenfor Bergen, kan det for eksempel hende at du snakker mye mer likt bergensk enn besteforeldrene dine gjør.