Når begynte vi med årstall?

07. jun 2017 06:00

Årstall (Ingressbilde) Først på 500-tallet ble det vanlig å bruke årstall slik vi gjør i dag. Foto: Shutterstock

Vi har ikke alltid hatt årstall. Hvordan holdt vi orden på tiden før?

I år er det 2017. I fjor var det 2016, og neste år heter 2018.

Selv om det kan se ut som vi har holdt på med årstall i over 2000 år, så lyver tallene litt. Vi begynte nemlig ikke med dette systemet før vi var kommet ganske langt opp i rekka.

Årstallene forteller hvor lenge det er siden Jesus ble født. Sånn cirka i hvert fall. Nullpunktet kalles ofte "Kristi fødsel". Vi skriver "før Kristus" (f.Kr.) om årene før Jesus ble født. Noen mener at det er bedre å skrive "før vår tidsregning" (fvt.) for å skille tidsregningen fra religionen.

Kom med kristendommen

Det var først på 500-tallet at folk i Europa begynte å beregne tiden på denne måten. I Norge var det enda senere.

– Denne tidsregningen kom til oss sammen med kristendommen, sier Audun Dybdahl. Han har tidligere vært professor i historie ved NTNU.

Det skjedde ikke før vi var omtrent halvveis til der vi er i dag, nemlig på begynnelsen av 1000-tallet.

Det eldste sporet i Norge av årstall beregnet ut fra Kristi fødsel, er fra 1225. Et dokument som ble funnet i Oslo bispegård, er datert 12. mars 1225.

ÅrstallBrev  

Dette brevet er datert 12. mars 1225. Det kan være et av de eldste skriftlige tilfellene av datering vi kjenner til i dag. Foto: Jo Rune Ugulen/Riksarkivet

Måtte kunne kongerekka

Før dette, men også langt ut på 1400-tallet, brukte man i Norge andre metoder for huske når noe skjedde.

For eksempel prøvde man å knytte hendelser til hvem som hadde vært konge på forskjellige tidspunkter.

– Det var en ganske komplisert form for tidsregning, sier Jon Vidar Sigurdsson. Han er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Derfor var det veldig viktig å kjenne kongerekkene godt. Og det hjalp mye hvis man også visste hvem som var pave og hva kongene het i andre land.

For å si at Island ble bosatt rundt 870–930, skrev den tidens historikere (saga-dikterne) om to paver, flere keisere, Harald Hårfagre og Sigurd Jarl på Orknøyene.

Ganske så komplisert! Og likevel ikke spesielt nøyaktig.

Ikke noe år null

Det kan også være lurt å huske på at det ikke er et år som heter år null. Året etter at Jesus ble født heter år 1 e.Kr. Året før heter år 1 f.Kr.

Nullpunktet er det øyeblikket på nyttårsaften da 1 f.Kr. ble til 1 e.Kr.

Sist endret: 07.06.2017

facebook twitter email print
  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle