Internett kjenner deg bedre og bedre

Snart kan butikkvinduet rope til deg: ”Hei, nå har vi et par fotballsko som passer deg perfekt!”

En gutt sitter i mørket og ser på et nettbrett som lyser mot han
Store selskaper, som Google, kan samle en hel del informasjon om deg på nettet, for så å sende deg reklame og informasjon tilpasset akkurat deg. Men vil vi ha det sånn? Foto: Shutterstock

Det tror forskeren Petter Bae Brandtzæg. Dette er fordi det nå samles så mye informasjon om oss på nettet som reklamefolk kan bruke til å skreddersy reklamen akkurat til DEG.

Noen synes det er helt fint at de som lager reklame vet hva vi vil ha. Andre synes det er litt irriterende og kanskje skummelt at andre vet så mye om våre interesser.

Hvordan vet de det?

Veldig mange barn og ungdommer har sin egen smarttelefon eller nettbrett.

Når du bruker sosiale medier, er på YouTube, spiller spill, søker etter noe på nettet, samles det hele tiden informasjon om hva du gjør på nettet.

Etter hvert vet store selskaper, som for eksempel Google, veldig mye om deg.

Denne informasjonen som de samler om oss kalles ofte for Big data – eller stordata på norsk.

Informasjon som passer deg

Stordata kan for eksempel gi selskapene masse informasjon om hva du mener, hva du liker å spise, hvilket fotballag du heier på, hvilke filmer du liker.

Det positive med at all denne informasjonen samles, er at du får reklame eller informasjon som er tilpasset akkurat deg.

Leser du masse om fotball på nettet, kan du få for eksempel få reklame for fotballsko i stedet for ballerinasko neste gang du går på YouTube.

Er du opptatt av ville dyr, vil du lettere få opp saker på nettet som interesserer deg, for eksempel om foreninger som jobber med ville dyr.

Selskapene får også informasjon om ting som er feil. Har du for eksempel problemer med å laste opp et bilde, kan denne informasjonen brukes til å gjøre tjenesten bedre.

Du kan komme til å angre

Men det er også noen negative sider ved at denne informasjonen samles, mener Petter Bae Brandtzæg, som forsker på medier.

Han mener det er en fare for at vi legger ut ting på nettet og sosiale medier når vi er veldig unge og at vi kan komme til å angre på det når vi blir eldre.

– Forskning viser at selv om det er 13-årsgrense for å være på Facebook, er det mange som lyver om alderen sin og oppretter profiler når de er yngre, sier han.

Forskeren minner om at vi forandrer oss veldig mye fra vi er barn til vi blir voksne.

– Noe du tuller med som tiåring, kan virke fryktelig barnslig og dumt når du blir 16 år. Dette er det litt vanskelig å tenke på når du er ti. Derfor er det viktig at foreldre og skolen hjelper deg med hva som er greit og ikke greit å gjøre på nettet, sier han.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. april 2024, kl. 11:51 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.