Nøytronkanon med krutt i

I Sverige bygges det som skal bli verdens kraftigste nøytronkanon. Med denne kan vi oppdage ting vi ikke har sett før.

25. nov 2016 06:00

ESS

European Spallation Source (ESS) er et forskningssenter som skal romme nøytronkanonen. Senteret ligger i Lund i Skåne i Sverige. Foto: ESS/ Lunds Universitet.

Under jorda, i en sirkelformet bane på 600 meter, skal kanonen skyte bitte små partikler ut i en helt vanvittig fart. Partiklene farer av sted og smeller inn i ørsmå klumper med et grunnstoff som heter wolfram. Når de treffer hverandre, kan man bruke "smellet" til å studere hva som skjer inni forskjellige materialer. For eksempel kan man se hvordan molekylene oppfører seg inne i solceller, og man kan se hvordan man kan lagre hydrogen i batterier.

Se inn i materialer

Nøytronkanonen gjør det mulig å se inn i materialer på en måte vi ikke har sett før. Tenk deg et rom opplyst av et stearinlys, og så kommer noen og slår på det elektriske lyset i taket. Så mye bedre kan vi se inn i materialene med nøytronkanonen. Da kan vi oppdage nye ting vi ikke har sett før.

Nyttig for forskere

Det er tusenvis av forskere som har bruk for nøytronkanonen. Når den blir ferdig, blir senteret som har kanonen, et av Nordens beste forskningssteder. Den skal være klar om åtte år, og kanskje akkurat DU blir en av forskerne som gjør helt nye oppdagelser i den!

Atomer og nøytroner 

Hvis du deler en ting i mindre og mindre biter, sitter du til slutt igjen med atomer.

Inni kjernen til et atom er det blant annet nøytroner. Nøytroner kan presses ut av atomkjernen og brukes til å påvirke andre materialer. For eksempel kan de brukes i en nøytronkanon til å lyse opp molekyler. Et molekyl består av minst to atomer som henger sammen.

Les mer om atomer - naturens eget byggesett.  

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-2016.