Hvorfor lar hvitveisen seg farge blå, men ikke rød og grønn?

På våren plukket de hvitveis og vannet de med farget vann, men bare den blå konditorfargen farget hvitveisen, og ikke den røde og grønne. Hvorfor i alle dager var det slik? Norges nyeste hvitveis-eksperter har forsket på et spørsmål selv ikke ekte forskere kunne gi en bedre forklaring på.

Trinn-1-kvadratisk.png
Dette lurer vi på

Hvorfor lar hvitveisen seg farge blå, men ikke rød og grønn?

3. klasse ved Tokke skole hadde om blomster våren 2015. De snakket om hvilket forhold blomstene trenger for å leve, og ville se nærmere på behovet for vann. Elevene fant ut at de ville legge konditorfarge i vann, og se om blemstene ble farget av det.

Resultatet skapte stor nysgjerrighet. Hvitveisen, som var blomsten de valgte ut, ville nemlig bare farge seg blå og ikke rød og grønn. Elevene kom fort med ulike forklaringer på hvorfor de trodde det var slik. Plutselig var de i gang med et eget og nytt Nysgjerrigper-prosjekt, med problemstillingen:

– hvorfor lar hvitveisen seg farge blår, men ikke grønn og rød?"

Bilde fra eksperimentet med hvitveis i tre forskjellige glass fylt med fargene blå, grønn og rød.
Et av elevenes mange forsøk med hvitveis. Foto: 4. klasse ved Tokke skole.

trinn-2-kvadratisk.png 
Hvorfor er det slik?

Elevenes hypoteser

  1. Fargen ville trukket lettere inn om man hadde plukket blomstene på morgenen, for da er de mest opplagte.
  2. Stengelen kan fort bli ødelagt av å bli revet opp å jorden, og vi må derfor klippe i steden.
  3. Lengden på stengelen er viktig for om fargen vil bli trukken opp.
  4. Grønnfargen og rødfargen trenger lenger tid enn blåfargen.
  5. Det er forskjellig innhold i konditorfargene, noe som gjør at blomstene bare vil ta til seg den blå fargen.
  6. Blomstene klarer bare å hente opp den blå fargen, fordi de tåler ikke den røe og grønne fargen.

trinn-3-kvadratisk.png
Legg en plan 

Hvordan skal vi finne svar spørsmålet vårt?

Noen mente de måtte ta for seg en og en hypotese, og finne ut om de stemte. Det ble elevene fort enige om at kunne være lurt og at de nok måtte snakke med noen skikkelige eksperter. Det kan nok være lurt å ringe noen som kan mye om blomster. Kanskje de på blomsterbutikken kan gi en forklaring? Kanskje ville de som lager konditorfargene bistå? De ble enige om at de måtte skrive ned hva alle sa, og ta bilde av alt de gjorde.

trinn-4-kvadratisk.png 
Hent opplysninger

Testing av hypoteser

Det første elevene ville var å plukke flere blomster og gjøre ulike forsøk opp mot hypotesene de hadde kommet fram til. De ville teste ut om tiden en plukket blomstene hadde noe å si for om blomstene tok fargen til seg eller ikke. De ville klippe blomstene, og la de ha forskjellige lengder. De kom fram til at de ville ha en stengel på 2, 4 og 6 cm. Hadde tiden noe å si? Ja, da lot de blomstene ligge over lenger tid.

De forskjellige eksperter de kontaktet var:

  • en nettside hvor man kunne spørre en biolog
  • e-post til en blogger – www.moseplassen.no
  • en biolog fra Høyskolen i Sørøst-Norge (kom aldri i kontakt med noen)
  • NTNU – for å høre om det var noen planteeksperter som kanskje kunne gi en forklaring
  • Hilde Myrhe som er produktutvikler for «mors hjemmebakte konditorfarge»
  • Richard Strimbech, plantefysiolog på NTNU
Ei jente klipper kvitveis med saks.
Har det noe å si om vi river eller klipper blomstene? Det var en av hypotesene. Her tar Rosa i bruk saks, for å se om det kan ha en betydning. Foto: 4. klasse ved Tokke skole.

trinn-5-kvadratisk.png 
Dette har vi funnet ut

Svar på hypotesene

Følgende hypoteser er styrket gjennom funn fra undersøkelsene:

  • Hypotese 5: Det er forskjellig innhold i konditorfargene, noe som gjør at blomsten bare vil ta til seg den blå fargen. Hvitveisen vil kun ta til seg den blå fargen, fordi den har egenskaper og er bygd opp slik at blomsten lar trekke til seg fargen.
  • Hypotese 6: Blomstene klarer bare å hente opp den blå fargen, fordi den tåler ikke den rød og grønne fargen. Hvitveisen vil ikke slippe gjennom den grønne eller røde fargen, da den er laga av materiale fra naturen.

Følgende hypoteser er svekket gjennom funn fra undersøkelsene:

  • Hypotese 1: Fargen ville trukket lettere inn om man hadde plukket blomstene på morgen, for da er de mest opplagte. De plukket blomster både i skoletiden og hjemme. Dette gav ingen resultat.
  • Hypotese 2: Stengelen kan fort bli ødelagt av å bli revet opp å jorden, og vi må derfor klippe i steden. Men blåfargen viste seg på hvitveisen både på revet og klippet blomst.
  • Hypotese 3: Lengden på stengelen er viktig for om fargen vil bli trukken opp. Men uansett om stengelen var 2, 4 eller 6 cm, kom kun blåfargen til syne.
  • Hypotese 4: Grønnfargen og rødfargen trenger lenger tid enn blåfargen. De lot blomstene ligge over natten, men det kom likevel ingen farge.

trinn-6-liggende-venstre.png
Fortel til andre

Dette ønsker elevene å fortelle videre

Elevene er stolte av prosjektet de har arbeidet med i slutten av 3. klasse og i 4. klasse, og det er viktig å la de få vise fram produktet sitt. De har noen ønsker om hvordan de skal få delt erfaring og kunnskap.

  • De kontaktet VTB, som er den lokale avisen i Vest-Telemark. Avisen var positiv til å lage en artikkel som viser innholdet i prosjektet, og hva de har jobbet med.
  • Det nærmer seg vår og avslutninger. Avslutningen de skal ha med klassen og foreldrene, vil inkluderer en PowerPoint-presentasjon om prosjekt hvitveis.
    Presentasjonen om «prosjekt hvitveis» vil de også få vist til de andre elevene på småskoletrinnet 1.–3. trinn).
  • Elevene har tatt mye bilder som de vil lage en MovieMaker-film med musikk til. Denne kan de vise til foreldre og andre på skolen.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 11. juli 2025, kl. 12.58 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.