Rustet for fremtidens skole

På Eiksmarka skole i Bærum forsker alle elevene. Dette gir dem det beste grunnlaget til å håndtere morgendagens problemer, mener rektor Mari Amundsen.

Å utforske og skape er en av fire kompetanser som Ludvigsen-utvalget vektlegger i fremtidens skole. Utvalget mener at barna som starter på skolen nå, må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn det vi ser i dag. Hvis elever utvikler et bevisst forhold til egen læring, lærer om det å lære, og tenker over hvordan de lærer, er de bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte. Men hvordan kan skolen utvikle slik kompetanse? Vi har snakket med en rektor som er begeistret for én måte, og som gjerne deler erfaringene sine.

Vi møter rektor Mari Amundsen fra Eiksmarka skole i det hun nettopp har overvært prisutdelingen i Årets Nysgjerrigper 2015. Klasse 5C fikk utdelt 2. pris for sin forskning på mat som vokser i munnen. Inspirert av de unge forskerne, spør vi ganske enkelt:

Hvorfor forsker hele Eiksmarka skole?
Starten på dette er en søt historie: På begynnelsen av 2000-tallet hadde vi noen spydspisser blant lærere som begynte å bruke Nysgjerrigpermetoden i undervisningen. Dette synes elevene var så gøy, at elevene i de andre klassene ble misunnelige. De gikk til elevrådet fordi de synes det var urettferdig at de ikke fikk drive med Nysgjerrigper. Elevrådet tok saken videre til rektor, som på bakgrunn av dette bestemte at alle på Eiksmarka skole skal gjøre Nysgjerrigper-prosjekter.

Det er vel og bra at elevene tas på alvor på denne måten, men hvorfor fortsatte dere å la elevene forske hvert år? Holder det ikke at hver elev får erfaring med å jobbe etter utforskende metode én gang, kanskje to, i løpet av barneskolen?
Det er viktig at elevene lærer om forskning og forskningsmetode. Vi skal, gjennom både forskerspiren og utforskaren, stimulere til undring og nysgjerrighet. Nysgjerrigper er en fin måte å sikre at alle elever får vært med. Alle elevene på Eiksmarka skole, bortsett fra 1. klasse, forsker én gang i året ved hjelp av Nysgjerrigpermetoden, og deltar i Årets Nysgjerrigper-konkurransen med prosjektene sine.

Det heter, som kjent, at det du erfarer, det lærer du. Nysgjerrigper-prosjektene skaper enormt engasjement blant elevene, de synes det er morsomt å utforske egne spørsmål. Det er mye glede og entusiasme rundt opplegget, og det har ringvirkninger ved at det påvirker hvordan lærerne kommuniserer med elevene i andre fag. Metoden får ikke bare frem undringen hos elevene, men de må også ta i bruk både fagspesifikke kompetanser og kompetanse i å lære og å kommunisere når de selv skal finne svar på problemstillingen de har valgt.

Bestemmer skolen et årlig tema som klassene skal utforske?
Hver klasse velger hvilket emne de vil forske på. Noen ganger bestemmer læreren, men for det meste avgjør elevene. Det starter oftest med en idemyldring i klassen, der kommer elevene opp med mange gode ideer. Det blir lagt opp til en demokratisk prosess, der elevene presenterer ideen bak hvert forslag, og så stemmer klassen over hva de vil gå videre med. Det er viktig at læreren kan Nysgjerrigpermetoden slik at hun eller han kan veilede elevene godt. Planlegging og gjennomføring av prosjektet krever samarbeid mellom elevene for et godt resultat, og elevene trenger en god veileder i læreren for å unngå kaos.

Hvordan foregår opplæring av lærerne?
Vi har hatt gode krefter internt på skolen som har holdt kurs, og de både lærer opp nye lærere og kan veilede underveis. Disse lærerne har vært en viktig ressurs for å holde entusiasmen oppe. Når hele skolen i tillegg gjør det hvert år, får alle lærerne mye erfaring. Det kan være vanskelig å være den eneste læreren på skolen som holder på med dette. Forskningskulturen er viktig for lærerne og deres utvikling som veiledere for elevene. Noen lærere synes dette er det beste de gjør i løpet av året, andre synes det er intenst og slitsomt. Men de gjør det, fordi vi har bestemt det.

I disse tider hvor testing er av betydning, hva slags målbart læringsutbytte får elevene?
Det aller viktigste er at elevene lærer hvordan de skal finne fram til ny kunnskap. Vi skal utdanne barna til å håndtere morgendagen med dens problemer og ubesvarte spørsmål. Barna trenger erfaring med å lage hypoteser, hvis de skal bringe verden videre, og en nyttig lærdom er at arbeidet med å finne svar på én hypotese ofte fører til nye spørsmål. Å holde på med Nysgjerrigpermetoden stimulerer undring, men å jobbe slik med et tema i lang tid fører også til at elevene utvikler en dypere forståelse for området.

Dere forsker både med de yngre og de eldre elevene, hva kan du si om forskjellen?
Det er selvsagt forskjell mellom prosjektene til 2. klasse og 6. klasse. Elevene blir dyktigere på metoden jo eldre de blir. De blir bedre til å formulere hypoteser og formidle resultater. De utvikler kompetanse underveis. De har modnet som forskere. Men uavhengig av alder, ser jeg en glede hos elevene, når de får holde på med dette. Læring skal være lystbetont, og elevene viser en iboende drivkraft til å ville lære mer når de må løse egne problemstillinger. Elevene lærer også mye om det daglige liv gjennom Nysgjerrigper. Jeg husker spesielt godt prosjektet som vant i 2011, om hvorfor eldre folk krymper. Elevene kom med noen fantastiske utsagn om besteforeldre som hadde krympet minst én meter! Etter hvert fant de jo ut at det var mer snakk om noen centimeter.

Hvordan bør andre skoler gripe fatt i dette?
Hvis man ønsker å ta i bruk Nysgjerrigpermetoden på skolen sin bør man begynne i det små. Start med ett eller to trinn, og bygg på underveis. Ha en intern opplæring slik at lærerne får tilstrekkelig med kunnskap og vet hvordan de skal gjøre det. Det viktigste for elevenes læringsutbytte, er at læreren kan veilede elevene godt gjennom prosjektet. Lærerne trenger ikke bekymre seg for at tema for problemstillingen ikke står på pensum - det største læringsutbyttet skjer på et helt annet nivå.

Tilleggsinformasjon:

- For mer informasjon om dybdelæring med Nysgjerrigpermetoden, les boks 3.2 på side 43 i NOU 8:2015.  

- Lærerveiledning i Nysgjerrigpermetoden bestilles gratis fra Forskningsrådet, eller lastes ned på www.nysgjerrigpermetoden.no/Nysgjerrigpermetoden.pdf

- Skolen til førsteprisvinnerne i konkurransen Årets Nysgjerrigper vinner 15 000 kr til aktiviteter som fremmer bruken av vitenskapelig metode i undervisningen.

Last ned artikkelen fra Skolelederen 7-2015 som pdf.