Hva avgjør hvor mye noe spretter?

De 39 elevene på 3. trinnet ved Kaland skole har hørt at elevene ved naboskolen forsker på mais. Det inspirerer dem til å forske, og elevene ønsker å undersøke hva som gjør at noe spretter godt eller dårlig.

Ulike gjenstander som skal testes for sprett (Ingressbilde) Ulike gjenstander testes for sprettegenskaper. Foto: Kaland skole

Av 3. trinn ved Kaland skole (Bergen kommune, Hordaland). Vinner av Teknologi- og designprisen i Årets Nysgjerrigper 2015. Teknologi- og designprisen gis i samarbeid med NITO.

Spiller form, tyngde, materiale eller underlag en rolle? Elevene fører opp seks mulige årsaksforklaringer: Gjenstanden må være av gummi, den må være rund, hul. Myke baller spretter best på mykt underlag, harde baller spretter best på mykt underlag og stor høyde får ballen til å sprette høyere.

Elevene velger lette gjenstander som veier mindre enn 100 gram – fra ulike baller via viskelær til frukt og en vitamineske. De setter opp en meterstokk og filmer når de slipper gjenstandene fra en krakk ned på kunstgress, gummiert løpebane, asfalt og sprettunderlag. Sprettunderlagene er utlånt at et par mødre i klassen i form av et gummibånd festet over et kar og en strømpebukse som er spent over ei bøtte.

De unge forskerne finner ut at gjenstandene som spretter høyest er lagd av gummi og kan ha forskjellig form. Men det er runde baller eller former som spretter best. Hule baller spretter ikke bedre enn fylte baller. Og en bordtennisball spretter for eksempel 45 cm på hardt underlag, men bare 2 cm på mykt. Høyden avgjør også: Alle gjenstandene spretter høyest fra stor høyde.

Les hele forskningsrapporten her (pdf).