Kråkene ruler

Kråkefuglene er noen av verdens glupeste fugler. Nyere forskning gir stadig flere eksempler på akkurat hvor glupe de er. De overrasker oss stadig med hva de klarer, hva de kan pønske ut, og alt det rare de har for seg. Det er bare å innrømme: Kråkene ruler!

Kråke (Ingressbilde)

Kortnebbkråka er et av veldig få dyr vi vet om utenom primatene (aper og mennesker) som lager redskaper. Den er kjent for å være uvanlig intelligent, lettlært og oppfinnsom. Sarah Jelbert og hennes kolleger ved Universitetet i Auckland på New Zealand har vist at kortnebbkråka forstår loven om årsak og virkning på samme nivå som et 5–7 år gammelt barn. Den forstår at når den gjør bestemte ting, får den visse andre ting til å skje.

Kråka og krukka

Kortnebbkråke gjør forsøk (Hovedtekstbilde)Kortnebbkråka slapp steiner ned i vannsøyler slik at vannet steg helt til kråka fikk tak i godbitene.
Foto: Sarah Jelbert
Forskerne gjorde forsøk der flytende godbiter ble lagt i glassrør delvis fylt med vann. Vannet stod så lavt at kråka ikke nådde ned til maten. Akkurat som kråka i Æsops fabel om kråka og krukka, slapp kråka steiner ned i vannet, slik at vannet steg helt til kråka fikk tak i godbitene. Den forstod at vann stiger når man slipper gjenstander oppi. Var det sand i røret, skjønte kråka at det ikke ville fungere, og den gadd ikke å prøve engang.

Løste 8-trinns oppgave

Den som kanskje imponerte aller mest, var kortnebbkråka "007", som i løpet av få minutter løste en kompleks 8-trinns oppgave som måtte gjennomføres i riktig rekkefølge, for å få ut en kjøttbit fra en pleksiglassboks.

"En godbit til deg, min kjære!"

Nøtteskrika er heller ikke tapt bak en vogn. Det ble nylig oppdaget at nøtteskrika har evnen til å forstå at andre individer kan ha andre lyster og behov enn den selv har. Før trodde man at bare mennesker hadde denne innsikten. Dr. Ljerka Ostojik og hennes kolleger ved Cambridge-universitetet gjorde forsøk med nøtteskrikepar i hekketida, da hannen mater hunnen som ligger på reiret.

Nøtteskrika liker variert mat – når den har spist seg mett på én ting, vil den ha noe annet etterpå. I forsøkene ble hunnen og hannen matet på forhånd hver for seg, og hannen kunne se hva hunnen åt. Da han så skulle finne mat til henne, valgte han de godbitene han visste at hun hadde lyst på, uansett hva han selv traktet etter i øyeblikket. Nøtteskrikehannen skjønner nok at hemmeligheten bak et vellykket samliv er å gjøre maken til lags!

Forsker Ljerka med en nøtteskrike

Forsker Ljerka gjorde forsøk med nøtteskrikere. Foto: University of Cambridge

Ravnepolitikk

To ravner på en grein (Hovedtekstbilde)Ravner sjefer over hverandre.
Foto: Shutterstock
En annen evne man tidligere trodde bare primater hadde, var evnen til å forstå og holde rede på hvilke forhold andre individer har til hverandre: Hvem er snill, hvem er venner med hvem, hvem er sjef over hvem osv. En slik forståelse er forutsetningen for å drive politikk – å få med seg andre og vite hvem som vil støtte hvem, for eksempel. Trodde du at det bare var mennesker som drev med politikk? Å nei da. Forskere ved Universitetet i Wien har vist at ravner holder nøye rede på hvem som er hvem.

Forskerne spilte av lydopptak av flokkmedlemmer som sjefet over hverandre. Alt var greit når det var fugler med høy rang som sjefet, men når ravnene hørte at en underordnet fugl prøvde å sjefe over en med høyere rang, ble de stresset og urolige og kikket rundt seg for å finne ut hva som foregikk. For her var det noe som ikke var slik det skulle være! Men mest overraskende var det at ravnene hadde samme reaksjon da de hørte opptak av individer fra naboflokken. Det viste at ravnene også fulgte med på hva som foregikk hos naboene. Det er første gang man har sett at dyr har fulgt med på hva som skjer mellom individer som ikke tilhører deres egen sosiale gruppe.

"Vi vet hvem du er ..."

To kråker (Hovedtekstbilde)Forskerne fant ut at kråker er langsinte!
Foto: Shutterstock
Men kråkefuglene følger ikke bare med på sine egne, nei. De holder også øye med oss. De ser forskjell på folk, vet hvem som er venn og hvem som er fiende, og er virkelig langsinte! En forskergruppe i Seattle i USA tok på seg masker og gikk ut for å fange og merke kråker på universitetsområdet. De merket sju kråker, som ble sluppet løs igjen. Men dette var en fornærmelse kråkene ikke ville finne seg i. Hver eneste gang noen viste seg på universitetsområdet iført en av disse maskene etterpå, ble de mobbet av kjeftende og styrtdykkende kråker.

Men det var ikke bare de fornærmede kråkene som reagerte. Etter to uker var hele 26 prosent av kråkene i området med på mobbingen, og etter to og et halvt år var det hele 66 prosent av kråkene som skjelte og smelte på maskebærerne. Og området der de ble mobbet, ble bare større og større. Også kråker som ikke var født da udåden fant sted, var med på mobbingen. På ett eller annet vis har de fornærmede kråkene "fortalt" andre kråker i flere generasjoner om at disse menneskene står på svartelista.

Nei, det er nok best å holde seg inne med kråkefuglene. Så kan man til gjengjeld glede seg over disse fantastiske dyrene som har så mye til felles med oss.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-2015.