Fra bæsj til biodrivstoff

Har du noen gang tenkt over hvor bæsjen din blir av, etter du har skylt ned i do? Her får du svaret.

Selv om du kanskje ikke ofrer bæsjen din en tanke etter at du har trukket ned i toalettskålen, finnes det folk som har full kontroll. Det har i alle fall Kathrine Five, som er prosjektingeniør ved et av hovedstadens to renseanlegg.

Arne og Kathrine på renseanlegget (Hovedtekstbilde)Arne og Kathrine på jobb i det underjordiske renseanlegget. - Vi har det morsomt på jobb, sier Kathrine.
Foto: Frida Sebina Skatvik
- Fram til 1970-tallet var badevannkvaliteten i Oslofjorden dårlig. Etter hva jeg har hørt så det ikke ut på den tiden, og det fløt av kloakkrester i vannet. Før i tiden renset man ikke vannet så grundig som vi gjør i dag, sier Kathrine.

Sammen med et titalls kolleger på Bekkelaget renseanlegg jobber hun med å rense vannet som byens mange beboere skyller ned i do, i oppvaskkummen og i dusjen.

- På mindre plasser i Norge renner vannet fremdeles rett ut i havet etter å ha vært gjennom en rist, slik det var før i Oslo. Men det er ingen god løsning i større byer med mange mennesker. I tillegg til at sjøen begynner å lukte vondt, så er bæsj næringsrik mat for alger, og vannet blir fullt av grønske. I Oslo har vi strenge krav til rensing, også fordi Oslofjorden ikke er så dyp som andre fjorder, og den ligger innestengt til, sier Kathrine.

Heldigvis har dyktige ingeniører jobbet fram en løsning som fungerer bedre enn å slippe kloakken rett ut i fjorden. Og i dag får bæsjen du skyller ned i do litt av en underjordisk reise.

Finner q-tips, våtservietter - og gebiss!

- Det første som skjer, er at gjenstander som folk trekker ned i doskålen fjernes. Det er helt utrolig hva som går ned i do, som ikke skal i do, sier Kathrine.

Arne viser fram hva som ikke skal i do (Hovedtekstbilde)Arne viser fram hva som ikke skal i do: Våtservietter og q-tips.
Foto: Frida Sebina Skatvik
Kollega Arne nikker. Han har jobbet på renseanlegget i mange år, og sett både det ene og det andre komme flytene.

- En gang fant vi et gebiss. Da rykket sjefen ut en annonse i avisen om at vi hadde funnet gebisset, og noen dager senere kom det en gammel mann og hentet det. Han fortalte at han hadde kastet opp om natten da han uheldigvis mistet tennene sine ned i do, husker Arne.

En annen gang fant han en orm, som han slapp ut igjen i marka. Hvordan den havnet i do, har han ingen forklaring på.

- Men det verste er faktisk q-tips. Og de er det mange av. Ørepinner tetter igjen rørene, og til slutt må vi spa dem opp for hånd, sier Arne.

Kathrine er enig. Hun sier at q-tips og våtservietter, som ikke løser seg opp i vann, er det verste. Men også flytende fett, som folk skyller ned i oppvaskkummen, størkner til og må renses ut fra rørene. Men før det skjer er det noen som sier takk for maten: Rottene i kloakkrørene.

- Det er mange som ikke vet at fettrester skal kastes i søppelbøtta, sier Kathrine.

Renseanlegg

Foto: Frida Sebina Skatvik 

Busser bruker promp som drivstoff

Så hva er det egentlig som skjer, etter at våtservietter, fett, q-tips og gebiss er fjernet fra kloakken? Kathrine forklarer det slik:

- Vi sender kloakken ut i store bassenger hvor bæsjen klumper seg sammen og synker til bunns. Så legges den til forråtnelse i en tank på 56 grader. Ved riktig temperatur spiser bakteriene bæsjen, og gassen som dannes i tanken består av metan og karbondioksid (CO2). Deretter fjerner vi CO2 fra gassen, så det bare blir metan igjen. Det er dette som kalles metangass, og denne gassen er verdifull, sier Kathrine.

Metangassen som produseres på Bekkelaget renseanlegg selges nemlig videre til Ruter, som bruker gassen som drivstoff for kollektivtrafikken i Oslo.

- Det kan høres rart ut at bussene kjører på den samme gassen som slippes ut når vi promper, men metangass er langt mer miljøvennlig enn vanlig bensin, forsikrer Kathrine.

Gjødsel til bønder

Restene som ikke blir til metangass – altså hardpakket bæsj – gis videre til bønder i området.

- Det som ikke omdannes til ren gass, men forblir bæsj, kommer det en mann med lastebil og henter. Bøndene bruker nemlig avføring som gjødsel i kornåkrene sine, forklarer Kathrine.

Det høres ut som litt av et tryllenummer, men sånn er det: Alt du skyller ned i do blir både til rent badevann i fjorden, biogass til bussene og gjødsel til bøndene. Men gebisset kan du få tilbake.