Meteorsvermen Geminidene

11. des 2015 07:00

Natt til mandag 14. desember kan du se ekstra mange stjerneskudd på himmelen. Her får du forklaringen på hvorfor vi har denne årlige meteorsvermen.

Meteorsvermen Geminidene regnes som den sikreste og mest severdige, i alle fall hvis det er klarvær.  Natt til mandag 14. desember og natt til tirsdag kan du se flere titalls meteorer - eller stjerneskudd som vi gjerne kaller dem.

natthimmel med stjerneskudd

Slik kan det se ut på himmelen natt til 14. og 15. desember. Foto: Shutterstock. 

Denne svermen kommer på omtrent samme tid hvert år. Jorda passerer nemlig gjennom banen til en mystisk asteroide, og dette gir ekstra mange stjerneskudd på himmelen. 

Utdødd komet

Det er 150 år siden Geminidene ble observert for første gang. Først i 1983 fant astronomene ut at meteorsvermen skyldes en mystisk asteroide. Vanligvis kommer meteorsvermer av at jorda passerer gjennom halen til en komet. Geminidene skyldes derimot en asteroide som astronomene tror er en utdødd komet. Den kalles utdødd, fordi den bare består av stein og ikke inneholder noe is som kan danne en komethale. Asteroider går vanligvis i en bane med sola i sentrum, mens banen til Geminidenes opphav ligner mer på en ellipseformet (oval) kometbane. 

Nærkontakt med sola

Det som også er spesielt med asteroiden 3200 Phaethon, som den heter, er at den passerer nærmere sola enn noe annet himmellegeme vi kjenner til. Den fyker forbi sola bare 21 millioner kilometer unna. Nærkontakten gjør at asteroiden blir hele 750 grader Celsius varm, så det er ikke så rart at den ikke består av noe is lenger. Til sammenligning er Merkur, den innerste planeten, 46 millioner km unna når den er nærmest sola, og her blir det maks 430 grader Celsius varmt. Jorda vår ligger enda 100 millioner km lenger unna sola enn Merkur.

Gå ut og se opp!

Finn fram liggeunderlag, sovepose, varme klær og en termos med kakao, så er du klar til å kikke på stjernehimmelen i noen timer. Ja, og så må du finne deg et sted hvor du kan se på himmelen uten forstyrrende belysning. Når du har vært ute i mørket i en halv time, er nattsynet ditt på sitt beste.

Her finner du flere tips når du skal observere nattehimmelen. God stjerneskuddkikking!

Kilde: himmelkalenderen.com og Wikipedia 

Himmellegemer

En meteoroide er et lite objekt i verdensrommet, gjerne en isklump eller et støvkorn. Når det kommer inn i jordas atmosfære, blir det veldig varmt og begynner å lyse. Den lager en lysstripe som kalles en meteor, eller stjerneskudd. Hvis objektet ikke brenner helt opp, men treffer bakken, kalles det en meteoritt.

En komet består for det meste av is, og beveger seg i en ellipseformet bane rundt sola. I nærheten av sola vil deler av kometen smelte og danne en komethale, som kan være flere millioner kilometer lang.

En asteroide er for liten til å regnes som en planet, men har likevel en egen bane om sola.

 

Sist endret: 11.12.2015

facebook twitter email print
  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle