Pingvinene i Lofoten

For 80 år siden drømte de om storslagne pingvinkolonier i Nord-Norge.

Fem kongepingviner på Sør-Georgia.
Kongepingviner på Sør-Georgia. Foto: Petra Christen, Shutterstock

Røst, 1936. På den vindfulle øya i Lofoten står fire forvirrede pingviner på en holme. Egentlig hører de hjemme et helt annet sted. Pingvinene kommer fra Sør-Georgia, langt borte på andre siden av jordkloden. Hvordan i all verden har de endt opp i Nord-Norge?

Turistattraksjon

Lofoten har lenge vært populært blant turister. Flere cruiseskip seiler gjennom det vakre landskapet på vei til Nordkapp. Røst var allerede kjent for sine store fuglefjell, men nå ville de imponere turistene enda mer. Noen fikk en sprø idé. Hva om vi får pingviner til å slå seg ned på Røst?

Alt så ut til å gå bra. Frakten var vellykket, og i august ankom en båt med fire vakre kongepingviner. Men straks de slapp fuglene fri, rømte de hver sin vei. På denne tiden var det mange som aldri hadde sett en pingvin før. En gammel kone trodde en av pingvinene var djevelen selv som kom opp av havet. Hun ble så redd at hun slo den ihjel. Snart var alle pingvinene sporløst forsvunnet.

Nytt forsøk

To år senere, i 1938, gjør de et nytt forsøk. Denne gangen henter de gulltoppingviner og bøylepingviner. Disse pingvinartene er mindre enn kongepingviner, og de får fraktet over 20 stykker. Familien Helgesen får i oppgave å passe på de uvanlige kjæledyrene fram til de har slått seg til ro med sitt nye liv i nord.

Etter kort tid begynner det å gå dårlig med pingvinene. Uansett hva slags fristende fiskestykker de tilbyr fuglene, nekter de å spise. Mange blir syke og dør. De bestemmer seg til slutt for å slippe de siste pingvinene fri. Drømmen om pingvinkolonier på Røst ble aldri virkelighet.

Farlig med fremmede arter

I dag er det ingen som kommer til å gjøre et nytt forsøk på å innføre pingviner til Norge. Det kan nemlig bli store problemer av å hente fremmede arter til nye områder. For eksempel er flere edelkreps syke etter at noen slapp ut signalkreps i norsk vann. Derfor har vi laget strenge regler for å beskytte dyr og planter. Så hvis vi vil hilse på pingvinene, får vi heller ta turen sørover.

Kilde: Barret, Rob: «Pingvinen skal bli norsk fugl». Ottar 306-2015 (3): 38-44.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. april 2024, kl. 22:09 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.