Gjødselbillenes drittjobb

Kyr slipper ut store mengder drivhusgasser når de bæsjer og promper. Nå har finske forskere funnet ut at gjødselbillers iherdige innsats i møkkahaugen gjør kurukene mer miljøvennlige.

Gjødselbille (Ingressbilde) Gjødselbiller graver seg gjennom kurukene, og gjør dem mer miljøvennlige. Foto: Shutterstock

Rapende og prompende kyr gir fra seg store mengder drivhusgasser – det samme gjør alle kurukene de etterlater seg. Metangassen som siver fra kurukene, gir et vesentlig bidrag til den globale oppvarmingen. Metan er en drivhusgass med mye kraftigere virkning på den globale oppvarmingen enn karbondioksid.

Gjødselbiller sørger for luft i bæsjen

Finske forskere har funnet ut at de små hverdagsheltene i denne historien er gjødselbillene. De lever av møkk, og mange lever hele livet sitt i en kuruke. De graver seg rundt i gjødselen, og på denne måten slipper de luft inn i kuruka. Metangass dannes der det er oksygenmangel, og når gjødselbillene graver ganger i kurukene, slipper de inn oksygen. Da vil kuruka gi fra seg karbondioksid i stedet for metangass, og dette er mye gunstigere for klimaet.

Det finnes trolig like mange gjødselbillearter som fuglearter i verden, men mange av dem har vært i sterk tilbakegang i de senere årene. Det er viktig at vi verner om disse små vennene våre, så de kan fortsette å gjøre "drittjobben" sin.

Vanskelige ord

Drivhusgasser er gasser som finnes i lufta, og som fungerer som glasset i et drivhus. De stenger solvarmen inne i atmosfæren vår og får lufta til å varmes opp. Metan og karbondioksid er slike gasser. Når lufta i atmosfæren vår varmes opp over hele kloden, sier vi at det skjer en global oppvarming.