Det grønne sykehuset

Hva gjør du om blomstene dine blir syke? Drar til sykehuset med dem, selvfølgelig! For det fins en klinikk der alle grønne planter er velkomne.

Blomster kan også henge med hodet. De kan ha visne blader og slappe stengler som tegn på at de ikke er helt friske. Men hvorfor blir de syke? Det kan doktorene ved Planteklinikken svare på. Hver eneste dag får klinikken ved Bioforsk Plantehelse inn syke vekster til behandling. Her jobber over 50 forskere som er spesialister på ulike plantesykdommer. Til dem kommer bønder, gartnere og hageeiere når de ikke helt skjønner hva som feiler plantene deres.

Planter i sykehuskø

Illustrasjon: Melkeveien designkontor

På akutten

En vanlig dag på Planteklinikken er ikke så annerledes enn hverdagen på en hvilken som helst annen klinikk. En tomatplante eller hekk kommer inn på akutten. Kanskje må den vente litt på venteværelset, dersom det er mange planter i køen. Etter hvert blir den skrevet inn og får et pasientnummer før den kan komme inn til doktoren.

Men det som skiller Planteklinikken fra et vanlig sykehus, er at her blir som regel alle pasientene kuttet og skåret i uten bedøvelse. Og som oftest blir plantene kastet i søpla etter behandling. Det kan høres brutalt ut, men ofte trenger forskerne bare små biter av planten for å finne ut hva som feiler den. Det som er igjen av planten, er som regel ødelagt. Det kan også være at planten har en sykdom den kan smitte andre planter med. Da er det ekstra viktig å kvitte seg med planterestene.

Under mikroskopet

Plantedoktor  Kari Ørstad (Hovedtekstbilde)''Plantedoktor'' Kari Ørstad er en av dem som tar imot og undersøker syke planter. Her er det en hekk som har vondt i rota.
Foto: Erling Fløistad/Bioforsk
Men det er ikke alle som tar med seg plantene til akutten. Mange ringer for å få gode råd og tips om hagebruk. Noen sender også planter og jordprøver med posten, som senere blir undersøkt. Undersøkelsene foregår ofte under mikroskopet. Små insekter og parasitter er ellers vanskelige å få øye på.

- Om planten er angrepet av sopp, bakterier eller virus, bruker vi lengre tid på å finne ut av det. Da må vi ta forskjellige prøver i laboratorier. Det kan ta flere dager før vi får svar på hva som feiler planten, forklarer forsker Erling Fløistad ved Bioforsk Plantehelse.

At plantene er friske, er spesielt viktig for gartnere og bønder. Om vekstene deres blir angrepet av insekter og sykdommer, får de ikke solgt plantene sine.

Farer under jorda

I Norge har vi lover og regler om plantehelse. Dette betyr at vi må være ekstra forsiktige når vi tar inn planter til Norge fra andre land. En av Planteklinikkens viktigste oppgaver er å passe på at både planter og jord fra andre land ikke inneholder insekter og sykdommer som ikke skal være der.

- Jord kan for eksempel inneholde en liten rundorm som kalles potetål. Larvene fra potetålen er kjent for å ødelegge røttene til både poteter og tomater. Potetålen er en kjent skadegjører, og det er viktig å finne ut av dette så den ikke spres til andre steder, forteller Erling.

Ufarlige larver og mark

Det hender at noen hageeiere kommer til klinikken med svære hekker på slep. Erling forteller at en gang kom det en mann med en bøtte full av store hvite mark. Marken hadde han funnet i komposten sin, og han trodde de kunne skade plantene hans. Det viste seg å være larver fra en helt vanlig norsk bille.

- Noen er bekymret for insekter de finner i jorda. Men da kan vi forsikre dem om at larver og mark som regel ikke er farlig. Tvert imot. De kan være ekle, men de lever av døde planter og er bra for både jorda og plantene, avslutter Erling.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 3-14.