Folket skal bestemme

Grunnloven slår fast at det er folket i Norge som skal bestemme hvem som skal styre landet. I 1814 var det likevel ikke alle som fikk være med.

Løven foran Stortinget (Ingressbilde) To løver i granitt står foran Stortinget i Oslo. Foto: NTB Scanpix

En grunnlov er en lov som sier noe om hvordan et land skal styres og hvordan lover skal bli til. Siden 1814 har det stått i den norske grunnloven at det er folket i Norge som skal bestemme. De skal gjennom hemmelige valg velge noen som skal sitte på Stortinget og være deres representanter.  

Mennene bestemte

I dag er vi opptatt av at de som sitter på Stortinget skal gjenspeile alle grupper i samfunnet. Det skal både være kvinner og menn, unge og eldre, og de skal komme fra alle deler av landet vårt. Da grunnloven vår skulle lages i 1814, var det ikke slik.

Eidsvollmennene var, som vi forstår, bare menn. Kvinnene fikk ikke stemmerett i Norge før nesten 100 år senere i 1913. Det kan høres sent ut, men Norge var faktisk et av de første landene i verden som fikk stemmerett for kvinner.

Det var også mange andre grupper i samfunnet som ikke ble invitert med på å lage Grunnloven vår. På 1800-tallet mente man at det bare var de som hadde utdanning og ansvarsfulle stillinger som kunne forstå seg på vanskelige samfunnsspørsmål. Tjenestefolk, vanlig lønnsarbeidere og de som ikke eide noe, fikk ikke være med å bestemme.

Løven som symbol

Løven er ofte brukt som et symbol på en konges makt. Kong Sverre skal ha brukt løven i sitt våpenskjold da han var Norges konge på slutten av 1100-tallet. Norges riksvåpen kalles "en norske løve" og er et symbol for de som styrer landet vårt. To løver i granitt vokter adkomsten til Stortinget i Oslo. Løvene har gitt kallenavnet "Løvebakken" til Stortinget.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 2-14