Nå starter vinteren

I alle fall starter vinterhalvåret den 14. oktober ifølge primstaven, og ifølge gammel overtro kunne været denne dagen si noe om hvordan hele vinteren ville bli.

234 primstav jos.jpg 14. oktober er i følge primstaven den første vinterdagen. Foto: Jon Solberg

En primstav er flatt, langt stykke tre på 50 til 80 cm lengde, med en vinterside og en sommerside, som ble brukt som kalender fra 1200-tallet til ut på 1800-tallet. På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager med spesielle tegn eller figurer. Primstaven baserte seg på den katolske kirkekalenderen og ble også kalt messestav fordi tegnene symboliserte helgener og deres messedager.

234 votter_shutterstock_126564686.jpg (Hovedtekstbilde)På primstaven er den første vinterdagen markert med votter. Foto: Shutterstock

På med vottene

I Norge fikk tegnene etterhvert mer folkelige utforminger og forklaringer knyttet til årstider, vær og praktiske gjøremål, som å slå gras eller å slakte til jul. På bevarte primstaver er gjerne symbolet som står på vinterdagen en vott, men det skulle trolig opprinnelig forestille en pavehanske, siden kirkens kalender viet dagen til pave Calixtus 1.

Vinterlig vær?

I gamledager var det også knyttet værtegn og overtro til denne dagen. Over hele landet ble det sagt at som været var vinternatten, kom vinterværet til å bli. Her er noen tegn man kunne se etter:

  • Godt vær gir en god vinter, der den første snøen kommer sent
  • Kaldt vær gir mye snø denne vinteren
  • Begynner vinterdagen med storm, blir det en stormfull vinter
  • Kommer snøen allerede vinterdag, blir det sen vår. Men tar det lang tid innen snøen kommer, blir det tidlig vår
  • Grønnaktig himmel betyr at frosten snart vil komme

VærsymbolerFoto: /Ill: Melkeveien DesignkontorI dag vet vi at værtegn sjelden kan si oss noe mer enn hvordan været vil bli de neste timene eller døgnet - ikke en hel vinter. Men noen av de gamle værtegnene for kortere tid stemmer faktisk overens med meteorologien, fordi de beskriver det som faktisk skjer i de nederste lagene av atmosfæren,  og som er synlig for det menneskelige øye.  Les mer om værtegn og meteorologi.

Vinteren i astronomien

Mer vitenskapelig riktig er det nok å si at vinterhalvåret starter ved høstjevndøgn, som faller på 22. eller 23. september. På den nordlige halvkule har vi da tre måneder foran oss med lenger og lenger netter, før solen snur. På den sørlige halvkule går det mot sommer og det blir lysere.
Jevndøgnene er de eneste døgnene i et år der dag og natt er så godt som like lange, derav navnet. Fra solnedgang til soloppgang eller omvendt vil det gå nesten nøyaktig 12 timer.
Solen står loddrett over et punkt på ekvator, og fra dette punktet er solen i senit, det vil si rett opp på himmelen, ved middagstid. Les mer om solen og årstidene.