De ukjente utvandrerne

Vi vet ganske mye om de hundre tusener av nordmenn som emigrerte til Nord-Amerika. Men hvordan var livene til de om lag 10 000 menneskene som heller reiste til Latin-Amerika?

Mann på hest i Latin-Amerika (Ingressbilde) Mange nordmenn utvandret til Latin-Amerika. Latin-Amerika dekker mesteparten av Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Karibia og hele Mexico.

Forskeren Steinar Andreas Sæther ved Universitetet i Oslo har samlet inn informasjon om våre landsmenn som søkte lykken i Latin-Amerika. Her er noen av historiene han har funnet ut av.

Familien Andersen

Mathilde Jørgine Jørgensdatter kommer fra enkle kår i Stokke i Vestfold. Hun jobber som tjenestejente på en gård når hun får reise til Argentina, bare 20 år gammel. Hun skal bare være bort i tre måneder. Det er på slutten av 1860-tallet at Mathilde besøker broren Henrik, som jobber i hovedstaden Buenos Aires. Her blir hun kjent med den 20 år eldre nordmannen Peter Andersen, som driver sin egen sauefarm. De gifter seg, får flere barn og blir boende på sauefarmen nær hovedstaden.

Betty Andersen  (Hovedtekstbilde)Betty var en av utvandrerne til Latin-Amerika. Hun arbeidet for Frelsesarmeen i Argentina.

Når barna blir litt større, flytter familien tilbake til Norge. Året er 1885, og Peter kjøper en gård i Tønsberg. Men kort tid etter brenner gården ned. Peter flytter tilbake til Argentina i 1888. Tre år senere reiser resten av familien tilbake til Argentina, med unntak av Mathildes datter Betty, som nå er 18 år. Hun velger å jobbe for Frelsesarmeen i Norge. Først mange år senere, i 1907, reiser hun tilbake til Sør-Amerika. Begge brødrene og foreldrene er døde. Lillesøsteren Hanna Mikaela lever. Hun er gift og får etter hvert åtte barn med en norsk mann. Betty fortsetter å jobbe for Frelsesarmeen i Argentina i 20 år. Men når søsteren og svogeren dør, passer Betty barna til hun etter hvert får plassert dem hos forskjellige familier i Buenos Aires. Betty blir boende i Buenos Aires til hun går av med pensjon. Hva som siden skjedde med henne og barna til søsteren, vet vi ikke noe om.

Ingeniørene fra Norge

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det utdannet mange flere ingeniører enn det var arbeid for i Norge. Derfor reiste flere hundre av dem til Latin-Amerika for å få jobb. En av dem var Leonard Ervik Holmboe fra Tromsø.

Sammen med flere studiekamerater reiser Leonard til Chile i 1912. Han er 25 år gammel. Først jobber han for et amerikansk kobbergruveselskap nord i Chile. Her trives han ikke, og etter få måneder får han seg ny jobb i en tinngruve i Oruro i Bolivia. Det er gode tider, og Leonard gifter seg med en norsk kvinne. Kort tid etter blir han alvorlig syk. Han og kona klarer å komme seg til USA, der han blir frisk. Etter hvert flytter de til Brasil der Leonard arbeider som agent, kommuneingeniør og til slutt som bestyrer for en stor landeiendom. I 1922 omkommer han i en ulykke, bare 35 år gammel.

Ryttere i Chile

Gårdbruker Per Rostad

Per Rostad vokser opp på en gård i Trøndelag sammen med foreldrene, en tjenestepike og fem søsken. Når Per er ti år, dør faren, og moren selger familiegården. I 20-årene jobber han som gårdsarbeider og lærling på flere gårder i Trøndelag. Per har flere slektninger som fra før av har lagt seg opp penger i Amerika for å kjøpe egne gårder. Hans store drøm er å kjøpe sitt eget gårdsbruk. Bokomslag Glade argentinadager (Hovedtekstbilde)Boken Glade Argentinadager handlet om nordmenn som utvandret til Latin-Amerika.

Per kommer til Nord-Amerika i 1929. På denne tiden er den amerikanske økonomien dårlig, og det er vanskelig å få jobb. Han reiser derfor videre til Sør-Amerika og Argentina. Her får Per jobb. Etter fem år reiser han tilbake til Norge som matros på et norsk lasteskip. Dessverre klarer ikke Per å tjene nok penger til å kjøpe seg en gård i Norge med det første. Men ti år senere får han oppfylt drømmen sin, kjøper seg en gård og slår seg til ro i Norge.

Sjømennene

Flere tusen norske sjømenn besøkte hvert år latinamerikanske havner. Noen av dem stakk av fra skipet underveis, og mange døde om bord eller mens de la til kai. Vi vet ikke så mye om sjømennenes historier og hva de opplevde i Latin-Amerika. De dukker som oftest opp i historien når de dør eller har gjort noe galt.

Det gjelder for eksempel kapteinen Emilio Fuglberg. Emilio var fra Sarpsborg. Han bosetter seg i Punta Arenas i Chile. Den 6. november i 1916 blir han skutt og dør på en pram i Punta Arenas, 43 år gammel. Det er usikkert hvorvidt det var en ulykke, eller om han ble drept. Det er alt vi vet om Emilio fra Sarpsborg.

Den norske utvandringen

Fra 1820 til 1950 emigrerte mellom 800 000 og én million nordmenn. De fleste reiste til USA, men noen dro også til Canada, Australia, Sør-Afrika og Latin-Amerika. Det var som regel unge mennesker mellom 15 og 30 år som drømte om et bedre liv. På den tiden var Norge et fattig land og det fantes lite arbeid. Utvandrerne ønsket ikke nødvendigvis å reise fra Norge for alltid. Noen drømte om å bygge seg opp en formue, for så å reise tilbake til hjemlandet.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-13.