Musikklaboratoriet

Ved Universitetet i Oslo har forskerne det gøy med musikk. Her lages det troll, baller og annet rart man kan spille på. Men de gjør det ikke bare for moro skyld.

Musikkforsker Alexander Refsum Jensenius spiller gitar Alexander Refsum Jensenius forsker på hvordan bevegelse og musikk hører sammen. Han kobler apparater til kroppen som måler bevegelsene når han spiller piano, gitar - eller luftgitar. Foto: Bård Gudim

Musikkforsker Alexander Refsum Jensenius forteller at han lager annerledes musikkinstrument slik at vi skal kunne forstå og oppleve musikk på en annen måte. Musikk er ikke bare noter på et papir eller lyder som kommer ut av et instrument. All musikk er nemlig bevegelser.

Bevegelse og musikk

- Vi forsker på hvordan bevegelse og musikk hører sammen, fordi musikk er noe av det viktigste vi mennesker har i oss. Bare tenk etter hvor musikalsk kroppen er. Alt vi gjør, gjør vi i en rytme, enten vi går, løper, snakker eller er i bevegelse. Og med stemmen vår skaper vi toner hele tiden, forklarer Alexander.

Alle er musikalske

Du har sikker hørt at noen blir beskrevet som musikalske, mens andre får høre at de er umusikalske. Alexander mener at alle mennesker er musikalske. På skolen lærer man å beskrive musikk med toner og akkorder. Men man trenger ikke kunne dette eller spille et instrument for å være musikalsk. Alle kjenner musikken i kroppen.

Skjerm og gitarspilling på musikklaboratorium (Hovedtekstbilde)På datamaskinen kan musikkforskeren lese og tolke bevegelser.
Foto: Bård Gudim

- Derimot er det spennende om vi spiller musikk og ber folk bevege seg etter tonene. Først da kan vi forstå hvordan mennesker oppfatter musikken gjennom bevegelsene sine, forteller Alexander. Og det er nettopp det han gjør - studerer mennesker i bevegelse.

Alexander har sitt eget, lille musikklaboratorium på universitetet. I et rom med svarte vegger henger 36 høyttalere som spiller lyd, og ni kameraer. Kameraene bruker infrarødt lys for å fange bevegelser. Bevegelsene som skjer i dette rommet, blir så sendt videre som informasjon til en datamaskin. Og på datamaskinen kan musikkforskeren lese og tolke bevegelsene.

Forsøkspersoner som spiller luftgitar

Musikkforsker Alexander Refsum Jensenius spiller luftgitarAlexander mener vi bør bli flinkere til å bruke bevegelser når vi hører på og lager musikk.
Foto: Bård Gudim

Fra dette musikklaboratoriet studerer Alexander mennesker som hopper og danser. Han studerer også folk som spiller på luftinstrumenter, altså instrumenter som ikke eksisterer. Da spiller forsøkspersonene både gitar, piano og trommer på liksom.

Alexander mener at vi må bli flinkere til å bruke bevegelser både når vi hører på og når vi lager musikk. Derfor har han lagd rare elektroniske instrument som han kaller "musikkballer" og "musikktroll". Disse instrumentene gjør at vi bedre kan forstå hvordan forholdet mellom bevegelse og musikk fungerer.

Levende instrumenter

Alexander Refsum Jensenius med musikktroll-instrument (Hovedtekstbilde)Dette er musikktrollet Alexander har lagd. Det lager lyd når man rører på det.
Foto: Bård Gudim

- Musikkballen er som en vanlig ball, bortsett fra at den lager lyd når noen beveger på den, løfter den eller flytter eller klemmer på den. Det er som å leke med et levende instrument, forklarer Alexander og legger til at han allerede har testet ut et lite orkester med slike baller. Musikktrollet er også et annerledes instrument Alexander har utviklet. Trollet består egentlig av noe så enkelt som en kasse med høyttaler og fire hoder. Men når man rører og klemmer på hodene, kommer det spennende lyder fra trollet.

Siden trollet har fire hoder, kan fire personer røre og klemme på det samtidig. Alexander håper at arbeidet hans kan gjøre det mulig å lage enklere instrumenter, slik at alle kan lage musikk, også om de ikke kan noter og akkorder.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 2-13