Vintersolverv

21. desember er den mørkeste dagen i året. Det høres dystert ut, men det er en god trøst at fra nå av blir hver dag litt lysere og sommeren kommer nærmere og nærmere.

Syklister i bymiljø og solnedgang (Ingressbilde) Ved vintersolverv er den nordlige halvkule vendt lengst vekk fra sola, og vi får få timer med dagslys. Foto: Colourbox

Vintersolverv inntreffer hvert år på den 21. eller 22. desember. Denne dagen står sola på sitt laveste over horisonten og vi må ta til takke med noen få timer dagslys. Det er jordas rotasjon rundt sola som styrer hvor lange eller korte dagene er.

I bane rundt sola

Jordkloden går i bane rundt sola, og snurrer hele tiden rundt seg selv slik at vi får dag og natt. Jorda snurrer ikke rett opp og ned på banen den går i. Den spinner litt på skrå rundt en akse. Aksen peker i samme retning uansett hvor i banen jorda befinner seg. Om vinteren peker den nordlige delen av jordkloden vekk fra sola, mens den sørlige halvkulen vender mot sola. 

Vintersolverv er den dagen i året da den nordlige halvkulen peker aller lengst vekk fra sola. For oss i nord betyr det at dette blir den korteste dagen i året. Om seks måneder vil jorda befinne seg i motsatt ende av banen rundt sola og den nordlige halvkulen vil være nærmest sola. Denne dagen er den lengste i året og kalles sommersolverv. Ved vintersolverv kan vi altså glede oss over at dagene blir gradvis lengre og at det går mot lysere tider.

Jordas bane rundt sola

Figuren viser hvordan jorda beveger seg i bane rundt sola. Punkt 2 viser vintersolverv og at den nordlige halvkulen vender vekk fra sola. På motsatt side (punkt 4) er det sommersolverv. Mellom solvervene ser vi høstjevndøgn (punkt 3) og vårjevndøgn (punkt 1). På disse dagene er natt og dag nøyaktig like lange. Illustrasjon: Wikimedia commons/Horst Frank CC BY-SA 3.0

Nedtelling til "jól"

For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til sin julefeiring. Vikingene feiret nemlig midtvintersblot fire uker etter vintersolverv. Dette var en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble også kalt "jól" eller "jólablot", som senere har blitt til "jul". Forskere vet ikke helt hvorfor vikingene feiret jól, men et forslag er at de feiret solens tilbakekomst og at dagene ble lysere og lengre etter vintersolverv. Og det er jo en veldig god grunn til å feire!