Bløte slektninger

Forskere har funnet ut at blåskjell og brunsnegler er likere enn tidligere antatt. Og at bløtdyrene har utviklet hode to ganger.

Brunsnegle (Ingressbilde) Da forskere har studert arvestoffet til brunsnegler og andre bløtdyr, fikk de seg en overraskelse. Foto: Shutterstock

Smidige snegler, myke muslinger og bløte blekkspruter. Verden rundt oss kryr av bløtdyr. De stammer alle fra den samme bløte forfaren, som levde for flere hundre millioner år siden. I dag finnes det 600 000 forskjellige bløtdyrarter - nesten ti ganger så mange som pattedyr! Likevel er det mye vi ikke vet om naturens blautfisker. Hvorfor ser de ut slik de gjør? Og er brunsneglen mest i slekt med kjempeblekkspruten eller kamskjellet? 

Forskerne sjekker arvestoffet

Før i tiden måtte forskerne bare kikke nøye på dyrene, og dele dem inn etter hvordan de så ut: de med tydelige hoder i denne haugen, og de som likner marker, i den andre. Men nylig fikk forskerne et nytt triks å avsløre bløtdyrenes hemmeligheter med: De begynte å lese av skapningenes arvestoff (DNA). Det skjulte et par overraskelser.

Båskjell (Hovedtekstbilde)Forskere har funnet ut at brunsneglen er nærmere i familie med blåskjell og andre muslinger, enn med blekksprut.
Foto: Picturepoint.no

Nære slektninger

En av overraskelsene er at sneglene og muslingene er i nær slekt.

- De ser egentlig ikke det minste like ut!, sier forskeren Christoffer Schander fra Bergen Museum. - Sneglekroppen har et fint hode med øyne, mens muslingene bare er en fot og noen gjeller i et skall.

Hodeløs

Likevel er altså brunsneglen nærmere i slekt med et hodeløst hjerteskjell enn med blekkspruten. Og da er vi inne på den andre overraskelsen også:

Blekksprut (Hovedtekstbilde)Snegler og blekkspruter har utviklet hode hver for seg.
Foto: Shutterstock
- Siden både sneglene og blekksprutene har slike fine hoder, trodde vi de måtte være nær i slekt og stamme fra et av de forhistoriske bløtdyrene som allerede hadde hode. Men det gjør de altså ikke. Dermed må begge artene ha utviklet hodet hver for seg, sier Christoffer.

Tenk at bløtdyrene har funnet opp knollen to ganger! Det må nok bety at det er veldig nyttig å ha et hode.

Publisert i Nysgjerrigper 2-13