Katt med eksplosive krefter

Jaguaren er Sør-Amerikas største kattedyr. Navnet er indiansk og betyr "den som dreper i ett hopp". Forskere prøver nå å redde den fra å bli utryddet.

Jaguargjesp (Ingressbilde) Jaguaren gjesper og viser tennene. Den har det kraftigste bittet blant kattedyrene, sterkere enn løve og tiger. Bare den asiatiske treleoparden kan konkurrere med jaguaren. Foto: Tom Schandy

Med sine to meter og 160 kg er den verdens tredje største kattedyr, bare slått av tiger og løve. Tidligere fantes jaguaren fra USA i nord til Argentina i sør, men nå er den borte fra halvparten av dette kontinentet. Ett av de aller viktigste områdene for jaguarer i dag er det enorme sumpområdet Pantanal i Brasil, hvor det fins rundt 3500 dyr. Men det er også mange dyr i land som Belize, Surinam, Peru og Bolivia. 

Pelsjegere

I dag regner man med at det fins rundt 15 000 jaguarer i vill tilstand, men det vakre dyret har vært truet av utryddelse. På 1960- og 1970-tallet ble mer enn 18 000 jaguarer drept hvert år på grunn av den flotte og verdifulle pelsen. Det fortelles blant annet en historie om en jeger i Brasil som alene drepte 270 jaguarer. I dag er det heldigvis ikke så mange som vil kjøpe jaguarpels.

Likevel foregår det fortsatt ulovlig jaguarjakt, men det er fordi jaguaren tar ei og annen ku. I Pantanal arbeider derfor naturvernorganisasjonen WWF for å stoppe slik jakt. Blant annet har WWF overbevist mange kvegeiere om at turistene ønsker å se og fotografere jaguarer. Dermed blir levende jaguarer mer lønnsomme enn døde jaguarer.

Fotofeller og radiomerking

Jaguar bak busk (Hovedtekstbilde)Jaguaren fantes opprinnelig helt fra USA til Argentina, men nå er den borte fra halvparten av sitt tidligere utbredelsesområde.
Foto: Tom Schandy
Skal man redde jaguaren, må man vite mest mulig om den. I dag er ikke jakt den største trusselen, men at skogen hogges ned og blir borte. Dermed må jaguarene leve i mindre områder enn tidligere. Forskerne har funnet ut at dette er svært uheldig. Når det blir få jaguarer i et område, er det fare for innavl. Det vil si at jaguarene parer seg med søster eller bror eller andre slektninger. Da kan dødelige og skadelige gener i dyrenes arvemateriale spre seg. På lengre sikt kan derfor små bestander dø ut.

WWF har flere prosjekter med "fotofeller". Automatiske kameraer tar bilder av dyrene ute i skogen. Hver jaguar har sitt unike pelsmønster, og de kan derfor skilles fra hverandre. I tillegg merkes mange dyr med radiosendere, slik at man til enhver tid vet hvor de befinner seg. Det er viktig å vite hvor stor bestanden er, og hvor stort leveområde en jaguar eller en jaguarbestand trenger.

Forskningen har blant annet vist at en jaguar kan ha svært store leveområder, opptil 500 kvadratkilometer. Det er like stort som Oslo kommune. I områder med veldig mye mat kan de derimot klare seg på bare 15 kvadratkilometer. 

Biter over skallen

Forskerne har registrert nærmere 100 arter på jaguarens middagsbord: fugler, fisker, krypdyr og pattedyr som flodsvin, ville griser, hjortedyr, tapirer og til og med 450 kg tunge kuer. Mens løver, tigre og leoparder gjerne dreper med strupe- eller nakkebitt, dreper ofte jaguaren ved å bite gjennom skallen mellom ørene. Indianernes navn "yaguar" - "den som dreper med ett hopp" - sier litt om den eksplosive kraften i dette kattedyret.

De mange forskningsprosjektene fører gjerne fram til en plan som trinn for trinn foreslår hva man må gjøre for å redde den flotte katten. Jaguaren er et symbol på den søramerikanske naturen, og det ville være et stort tap om den forsvant.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-12