Hjernen som vokser

Når kroppen vokser, vokser hjernen. Men samtidig blir deler av hjernen mindre. Hjernen kvitter seg nemlig med det den ikke lenger trenger.

Barn løper i gresset (Medium caseimage)

Er det den delen av hjernen som bare vil leke, spise søtsaker og være oppe hele natten som blir borte da, kan man jo spørre seg. For hvilken del av hjernen kan man være foruten når man blir voksen? I alle fall ikke den delen av hjernen som holder orden på tankene og tar avgjørelser for oss. Det kan Ylva Østby forsikre oss om. Hun er forsker ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og har nettopp funnet ut spennende ting om hukommelsen.

Hjerneforsker Ylva Østby (Hovedtekstbilde)Ylva Østby har funnet ut spennende ting om hukommelsen til barn og ungdom
Foto: /Ill.: Melkeveien designkontor

Studerte barn

Ylva har studert hjernen til barn og ungdom i alderen 8-19 år for å forstå hvordan hjernen og hukommelsen hos barn og ungdom fungerer. Først tok hun bilder av hjernen, deretter målte hun størrelsen på de ulike delene av hjernen i et dataprogram. I tillegg testet hun hukommelsen til barna ved å gi dem ulike oppgaver. For eksempel skulle de huske et bilde og forskjellige rekker med tall. Og etter en uke kom de tilbake igjen til Ylva for å se om de husket de samme bildene en gang til. Slik testet hun både korttids- og langtidshukommelsen.

- Vi fant ut at den delen av hukommelsen som gjør at vi husker noe over lang tid, altså over flere år, blir ferdig utviklet når barn er rundt åtte år. Men evnen til å hente fram minner, enten etter lang eller kort tid, blir bedre og bedre i ungdomsårene og helt til man blir voksen og kanskje vel så det, forteller Ylva.

Minner til lagring

Men hva skal til for at vi klarer å holde på minnene? Dette viste seg å ha en sammenheng med størrelsen på deltakernes hippocampus. Dette er den delen av hjernen som ligger innenfor tinningen, på begge sider av hodet. Mange sier at hippocampus fungerer som en bibliotekar fordi den tar imot inntrykk fra forskjellige deler av hjernen, for så å rydde opp i dem. Etter dette sender hippocampus disse minnene til lagring før de igjen hentes fram når de trengs.

- Dette forklarer jo at størrelsen er viktig. For jo større hippocampus, eller bibliotekaren, er, desto bedre blir minnene lagret i hukommelsen, forklarer Ylva.

Hjernebark som krymper

Forskeren fant ut at evnen til å hente fram minner igjen henger sammen med tykkelsen på hjernebarken i et spesielt område av hjernen. Det er også denne delen av hjernen som blir mindre når man vokser. Hjernebarken finner man på overflaten av høyre og venstre hjernehalvdel.

Hjerne (Hovedtekstbilde) Det kan være lurt å trene seg på å bli god på å huske.
Foto: Shutterstock

- Det er kanskje rart at hjernen vår vokser ved å krympe, men vi tror det er bra for tankene våre at overflødige koblinger blir luket vekk. Slik kan hjernen arbeide mer effektivt med å hente fram minner. Men vi skal være glade for at hjernebarken vår vokser veldig mye i starten, fram til vi er 5-10 år, sånn at vi har mye å gå på når tankeprosessene våre skal finjusteres gjennom ungdomsårene, sier Ylva.

Hjelpe hjernen

Denne forskningen er viktig fordi vi kanskje kan hjelpe barn som har problemer med å konsentrere seg eller huske ting.

- Det kan være lurt å vite at hukommelsen kan trenge litt hjelp, sånn at man kan gjøre ting for å huske bedre. For eksempel er det lurt med mange forskjellige innganger til hukommelsen, for da er det større sjanse for å treffe riktig når man leter. Det kan man gjøre ved å bearbeide det man lærer, gjennom både ord og bilder og tenke gjennom det og snakke sammen om det på flere måter. Altså ikke bare pugge. Det kan også tenkes at man kan hjelpe hjerneutviklingen litt på vei ved å trene på å bli god til å huske. Kanskje er det ikke så dumt å lære seg telefonnumrene til venner, og ikke bare stole på mobilen?

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-12