Kvifor er nokre hårsåre, og andre ikkje?

En av jentene i klassen er veldig hårsår. Undringen hennes tar klassen ut på et innholdsrikt forskningsprosjekt. Og helt til topps i barnas forskningskonkurranse

Klassebilde (Ingressbilde) Hele den hårete gjengen i 1. og 2. klasse. Foto: Tokke skule

Av 1. og 2. klasse ved Tokke skule i Tokke i Telemark. Vinner av Årets Nysgjerrigper 2012.

Dette lurer jeg på

1. og 2. klasse har forskning som tema under en uteskoledag om vinteren. Her snakker de om hva forskning er, oppfinnelser utført av nysgjerrige, utforskende mennesker og om hvor viktig forskning er for fremtiden. Elevene blir delt i tre grupper med hver sin veileder. Slik kan alle komme lettere til orde. Barna lurer på så mange ting at det blir rableskrift! web elevene testlugger hverandre.jpg (Hovedtekstbilde)Foto: Tokke skule

Noen spørsmål er enkle å finne svar på, andre lar seg ikke forske på, for eksempel "Hvordan ser Gud ut?". Sigrid kommer med forslaget: Hvorfor er noen hårsåre, og andre ikke? Hun er selv veldig hårsår, og vet hvor vondt det er. Mange har lyst til å finne ut av dette spørsmålet. Her kan man nemlig ikke slå opp i ei bok for å finne svaret.

Hvorfor er det slik?

Elevene har jevnlige nysgjerrigper-timer der de arbeider med spørsmålet og oppgaven sin. De starter med å drøfte hva det vil si å være hårsår.

Noen av jentene kan fortelle at det gjør vondt når mamma kjemmer det bustete håret om morgenen. Floker er spesielt vondt. Flere av guttene synes det gjør vondt når de har hatt gelé i håret for da klistrer håret seg sammen. Alle er enige at det er i hodebunnen det gjør vondt. Diskusjonen fører fram til fem hypoteser:

  • Det er flest jenter og damer som er hårsåre, fordi de ofte har langt hår.
  • De hårsåre spreller så mye om natten at de får mange floker under søvnen.
  • Børstene eller kammene er for harde.
  • Alle har ulik hodebunn - noen får lettere vondt enn andre.
  • Barn er mer hårsåre enn voksne.

Plan for undersøkelsen

Noen mener det er lurt å snakke med frisører, for de er jo eksperter på hår. Andre mener det kan være lurt å snakke med en lege, mens andre igjen mener foreldrene er gode informanter. Planen omhandler å lage et spørreskjema, gjøre forskerforsøk med ulike kammer og børster, snakke med både frisør og lege. Underveis må de skrive ned alt de finner ut på et ark og ta mange bilder. web to jenter vakser kam.jpg (Hovedtekstbilde)Kammene måtte renses på grunn av lusefare.
Foto: Tokke skule

De har akkurat fått et brev fra helsesøster om lus, som får dem til å tenke to ganger over hvordan de skal gjøre forsøk med børste og kam.  Etter et raskt overslag over hva det vil koste å kjøpe kammer og børster til 21 elever, bestemmer de seg for å søke etter penger fra Nysgjerrigper-fondet.

Hente opplysninger

Det å skrive en søknad tar sin tid, det er mye de må huske på å få med, og de må vente på svar. Når svaret kommer, blir det jubel i rekkene når de innvilges 1000 kroner til forskningen sin.

web legger skjema i posthyllene (Hovedtekstbilde)Spørreskjema ble levert til alle lærerne.
Foto: Tokke skule
Å utforme et spørreskjema krever også sitt: Hva skal vi spørre om, og hvem skal vi dele det ut til? De eldste elevene i gruppen får denne oppgaven. Læreren skriver forslagene deres på tavla og tegner et skjema etter innspill fra barna. Hun gjør de obs på at det er viktig å kunne krysse av for om det er jente, gutt, mann eller kvinne som svarer. De kommer fram til tre spørsmål som skal svares enten ja eller nei på: Er du hårsår? Spreller du mye om natten? Var du hårsår som barn? Spørreskjemaene tas med hjem, andre deles ut til lærerne på skolen. Snart kommer det inn mange svar som skal vurderes og settes inn i et søylediagram. De bruker legoklosser for å visualisere diagrammene.

Elevene prater litt rundt med folk de kjenner eller er i slekt med. En av jentene har en tante som er frisør. Hun mener det er viktig å venne seg til å børste håret i tidlig alder. En mormor mener noen tåler mer smerte enn andre.

De skriver også brev til andre frisører og en lege. En frisør kommer på skolebesøk. Alle får stille spørsmål og hun kan fortelle dem mye interessant om hår.

web jente med hode på puta.jpg (Hovedtekstbilde)Klar for overnatting på skolen.
Foto: Tokke skule
Legen skriver et langt svar og gir mange råd ­- blant annet om regelmessig hårvask, balsamspray og at det er lurt å gre langt hår "nedenfra og opp".

Barna bestemmer seg også for å overnatte på skolen for å se hvordan håret oppfører seg om morgenen. Her bruker de børstene og spesielle kammer som legen har tipset om. De har også fått låne utstyr til rengjøring av frisøren de hadde på besøk. De gjør tester med bind for øynene og må uttrykke om det ikke gjør vondt, litt vondt eller kjempevondt.

web jente fargelegger diagram.jpg (Hovedtekstbilde)Fargelegging av diagram.
Foto: Tokke skule

Dette har jeg funnet ut

Etter at all data er samlet inn, er det tid til å diskutere det de har funnet opp mot hypotesene de stilte. Hvilken type redskap man bruker, er avgjørende for om det gjør vondt eller ikke vondt å bli børstet. Harde kammer er verst for de hårsåre. Elevene lærer at samarbeid er viktig når man skal forske. De lærer også av feil de gjorde ved mangelfulle spørreskjema, bruk av tid og hvordan de best kan organisere et prosjektarbeid. Og så blir de Årets Nysgjerrigper 2012 på toppen av alt! 

Les hele rapporten her.