Nye arter skaper problemer

Det er spennende når forskere oppdager nye arter. Likevel kan enkelte nye dyr og planter lage trøbbel for oss.

Kinesisk Ullhåndskrabbe (Ingressbilde) Kinesiske ullhåndskrabber har forvillet seg til Norge hvor de gjør stor skade. Foto: Christian Fischer, CC BY-SA 3.0

Hvert år oppdager forskerne nye arter. Hvorfor, og hvordan, disse artene finner veien til Norge, er ikke alltid like lett å kartlegge. Klimaendringene har trolig resultert i nye arter, samtidig som vi vet at nye arter har vært blindpassasjerer på både skip og planter over grensa til Norge.

Det kan oppstå problemer når mennesker frakter med seg dyr og bakterier til økosystemer der de ikke hører hjemme, og ikke har en naturlig plass i næringskjeden. Her kommer noen eksempler på hvilke problemer dette kan skape.

Økosystem

Et økosystem er samlingen av alle levende organismer som bor på en bestemt plass. Dyr, bakterier, trær, planter og virus er alle naturlige deler i et økosystem. Plassen de bor på er også en del av økosystemet. Økosystem kan være store eller små. En skog, en innsjø eller en øy er eksempler på økosystemer.

Kinesisk ullhåndskrabbe

Krabben hører egentlig til i Kina, men er trolig blitt fraktet til Europa med ballastvann  på skip. Denne krabben kan gjenkjennes ved at klørne er dekket med pels. Krabben har ingen naturlige fiender, og utkonkurrerer våre egne arter. Den kan også ødelegge vannledninger og tette drikkevannsinntak, og den fester seg i fiskegarn og spiser av fangsten.

Bakteriekreft på hestekastanje

Bakterien har trolig kommet til Norge med importerte trær. Bakterien er aggressiv, og fører til at kronen på treet visner. Stammen og greinene får også blødende sår. Forskerne vet ikke hvordan bakterien sprer seg.

Bakteriekreft på hestekastanje (Hovedtekstbilde)Bakteriekreft ser ut som blødende sår på trestammen.
Foto: Venche Talgø/Bioforsk plantehelse

Cylindrocladium buxicola

Dette er navnet på en sopp som angriper planten buskbom. Soppen ble første gang oppdaget for ett år siden. Den gjør at bladene på busken visner og nye skudd får svarte striper. Soppen overlever kompostering, så syke busker må brennes for å unngå å overføre smitte.

Brunskogsnegle

Brunsneglen har i år fått nytt navn; Brunskogsnegle. Mange kjenner nok til denne skapningen som spiser opp planter i hagen, og som lager slimete spor på plenen. Den kom trolig til Norge som blindpassasjer på planter fra utlandet. Buksbomvisnesjuke (Hovedtekstbilde)En sopp har angrepet buskbom og bladene visner.
Foto: Venche Talgø/ Bioforsk plantehelse

Hva kan gjøres?

Det er neste umulig å fjerne arter som allerede er etablert. Derfor er det viktig at vi ikke setter ut arter på steder der de ikke hører hjemme. Det er også viktig med god kontroll av planter som innføres til for eksempel hagesentre.  

Les mer om dyr som ikke hører hjemme i økosystemet i arkivet til Nysgjerrigper:

Kilde: Bioforsk plantehelse og Direktoratet for naturforvaltning